Feilmelding

Deprecated function: The each() function is deprecated. This message will be suppressed on further calls i menu_set_active_trail() (linje 2405 av /home/lisbaedo/public_html/includes/menu.inc).

Bloggen til Lise

Brødbaking på lørdag

I dag var det brødbaking som stod på programmet. Samboeren min synes at Sissels grovbrød som jeg har bakt noen ganger, er det beste brødet jeg hittil har laget og derfor blir det en reprise på det i denne omgangen. Tidligere har jeg ikke hatt havrekli og har erstattet det f.eks. med sesamfrø, men i dag hadde jeg alle ingrediensene og kunne derfor følge oppskriften slik den står. Jeg laget til en bolle hvor jeg målte opp rugmel, hvetemel, havregryn, solsikkefrø, linfrø og gresskarkjerner. Siden jeg hadde vært litt for raus med litt av det, blandet jeg i 1 l. vann, dvs. 1 dl mer enn det stod i oppskriften. Jeg lot dette stå å godgjøre seg i tre timer.

Jeg varmet opp 2 dl vann og hadde i litt flytende honning og smuldret i gjæren og hadde denne i bollen med deigen. Jeg brukte ca. 950 g hvetemel før jeg så meg fornøyd med konsistensen på deigen. Jeg hadde den over i en større bolle og lot den heve i et par timer. Jeg delte deigen opp i fire emner og la hvert emne i hver sin smurte brødform. Jeg stakk en gaffel noen ganger ned i deigen for å unngå at brødene sprekker på toppen, penslet over vann for å få en sprø skorpe og satte brødene inn i forvarmet ovn på 50 gr. uten å etterheve de på forhånd. Der stod de i 30 minutter før jeg satte opp temperaturen til 225 gr. og lot de stå i ytterligere 45 minutter. Jeg tok de ut og fikk dem ut av brødformene ved litt hjelp av en stekespade. Stekespaden viste seg å være mer hendig enn f.eks. en kniv for å komme mellom kanten på brøde og formen. Jeg synes selv jeg smurte brødformene godt, men kanskje ikke godt nok. Jeg etterstekte de i 10 minutter for å få bort litt av fuktigheten etter at de har stekt seg i formene.

Nøkkelord:

Hjemmelagde hvitløksbagetter

I morgen skal vi ha lasagne som jeg laget i mars i år. Vi tok den opp i går og skal steke den - plutselig har vi nystekt lasagne. Jeg ville forsøke å lage hvitløksbagetter som vi kunne ha inntil og i dag tidlig satte jeg derfor deigen til hvitløksbagetter, men jeg hadde ikke i så mye som 5 ts salt. Det fikk holde med 2 ts. Jeg varmet opp 5 dl vann og gjorde klar melet. Jeg hadde i 150 g havregryn, 200 g grovt hvetemel og da skulle jeg kunne ha, ifølge oppskriften, 650 g vanlig hvetemel, men da jeg hadde hatt oppi 450 g var deigen såpass tørr at jeg måtte ha i en liten slump vann. Deigen ble pga. dette litt grovere enn jeg hadde planlagt. Det ble deig til slutt, men jeg synes den ble ganske kompakt og tung på tross av en del knaing for hånd. Jeg var spent på om den kom til å heve.

Mens deigen hevet seg en time, gjorde jeg klar hvitløkssmøret. Jeg lot smøret stå oppdelt i terninger på kjøkkenbenken for å bli romtemperert mens jeg gjorde klar hvitløksfeddene. Jeg knuste dem og knadde inn smøret.

Jeg lot deigen få heve i to timer før jeg ga den opp. Den hadde ikke hevet stort. Jeg tenkte at det kanskje var like greit, for jeg synes den ble altfor grov til bagetter å være. Jeg gjorde et nytt forsøk, denne gangen med kjøkkenmaskinen, og jeg hadde regnet litt.
Det skal være 70% væske av melmengden i gjærbakst, dvs. 7 dl og ikke 5 dl. Jeg hadde i 120 g havregryn 100 g grov sammalt hvete og resten vanlig hvetemel. Jeg kan ikke der angi den nøyaktige mengden, men i hvert fall 5-6 dl (dvs. 250-300 g). Som jeg ofte gjør med gjærbakst, har jeg i tilstrekkelig mel til deigen ser fin ut. Denne nye deigen så mye bedre ut. Den var ikke like grov og jeg fikk eltet den mer siden jeg brukte maskin.

Etter én time delte jeg den opp i fire emner. Jeg brukte fremgangsmåten i denne oppskriften. Jeg kjevlet hvert emne ut til et rektangel, smurte utover hvitløkssmøret og rullet de fint sammen. Jeg la de på et brett som er egnet til bagetter. Hver bagett ligger i en "renne" slik at de blir buet på undersiden. Jeg hadde muligens litt lite smør på, for jeg satt igjen med nokså mye smør når bagettene var ferdige. Jeg halvstekte dem i 10 minutter. Når jeg nå tar dem opp fra fryseren, legger jeg de inn i kald ovn og ev. på varmluft på 180 gr. i 12-15 minutter.

Hver 1. fredag i måneden tilbyr Funky Frozen Yoghurt halv pris på all is. Dette ville vi benytte oss av i dag. Jeg fikk samtidig klippet luggen min. Da vi først var på kjøpesenteret, bestemte vi oss for å spise på Egon som hadde fått ny meny fra 1. juni.
spiste vi på Egon. Før jeg tok vektoperasjon i september 2013 var fajitas med kylling den store favoritten, men jeg har ikke spist det der siden fordi det blir altfor mye mat. Nytt på menyen nå var "Soft shell spicy kylling" hvor jeg fikk servert " minitortillas med spicy kylling, mangosaus, koriander, chili og salat". Dette ble og blir fremover min absolutte favoritt. Det smakte rett og slett fantastisk. Den regnes som en smårett og jeg klarte å spise opp alt - selv om jeg ble ekstremt mett.

Pizza og browniemuffins

I går kveld laget jeg fruktsalat der jeg kuttet opp eple, pære, appelsin, kiwi og ananas. Jeg droppet bananene fordi de rett og slett ikke så gode ut. Til og med slik at jeg ikke ville fryse de ned til smoothier. Vi spiste litt av den i kveld, et par timer etter middag, med litt vaniljeis inntil. Jeg får ikke ned dessert rett etter middag - da er den lille magesekken for full.

I dag skulle vi ha pizza til middag hvor vi fikk brukt opp restene fra den innbakte pizzaen jeg laget på tirsdag. Vi hadde ikke nok pizzasaus, så jeg laget en ny av én boks hermetiserte tomater, litt vann og to gulrøtter jeg moste i hurtighakkeren. Jeg lot det koke i en halv times tid og krydret med oregano og timian. Jeg laget dobbelt porsjon av min mors pizzadeig, men jeg hadde i 1/3 av grovt hvetemel. Først tenkte jeg helt feil; jeg hadde i 9 dl vann i 9 dl hvetemel. Da hadde jeg to valg - triple deigen eller begynne på nytt. Jeg valgte det siste og "deigsuppen" ble kastet.

I kveld fikk jeg så lyst til å bake noe og da falt valget på browniemuffins. Jeg husket sist jeg bakte disse da jeg smeltet dobbelt så mye smør og røren ble dobbelt så stor. Den feilen gjorde jeg ikke i dag. Jeg fikk også bruke vaniljesukkeret jeg laget for en uke siden. Ja, jeg stjal til meg en liten smak og det smakte godt! Jeg har tidligere fått hjelp av assistenten min til å fylle muffinsformene, men i dag ville jeg forsøke selv. Jeg forsøkte meg først med å bruke en kaffeskje, men da ble formene kun 1/3 fulle og de burde være 2/3 fulle. Jeg forsøkte meg da med et decilitermål som var litt større enn halv deciliter og det fungerte fint. Jeg sølte litt, men jeg synes det gikk overraskende greit. Muffinsbrettene trenger en liten vask, men det er fort gjort.

En ladning grove ost- og skinkehorn

I går kveld satte jeg deigen til grove ost- og skinkehorn. Jeg varmet opp 6 dl vann. Tørrgjær skal, som navnet tilsier, blandes inn sammen med det tørre i deigen, men da jeg bakte nesten kun med tørrgjær for en del år tilbake, blandet jeg denne inn i væsken fordi det var det jeg hadde blitt vant til i oppveksten sammen med min mors baking med fersk gjjær. Dette valgte jeg å gjøre i dag. Jeg erstattet 140 g av det grove hvetemelet med havregryn. Mot slutten av eltetiden, eltet jeg inn den siste romtempererte halvparten av smøret som jeg hadde kuttet opp i ca. 1x1 cm store terninger. Jeg syntes at deigen så veldig luftig og smidig ut.

Etter at den hadde hevet seg i halvannen time, tok jeg den ut på bakebordet. Jeg knadde den litt og delte deigen inn i tre like store emner. Jeg kjevlet hvert emne til en rund leiv og risset opp 8 "kakestykker" på leiven. Jeg finskar hvert stikke når jeg hadde lagt på fyllet. Jeg brukte halvannen skive skinke og én skive ost. Jeg gikk tom for skivet ost, men det gikk fint å bruke revet ost også. Jeg lot hornene heve i 40 minutter og deretter stekte jeg de på 225 gr. i 8-9 minutter. Jeg ønsket kun å halvsteke de slik at det bare er å ta opp et horn eller to fra fryseren og steke dem ferdige i ovnen.

Ifølge oppskriften skulle det bli 24 horn ut av denne oppskriften, men jeg satt igjen med 32 horn denne gangen. Jeg tror det var en kombinasjon av god og smidig deig å jobbe med og at jeg kjevler hvert "kakestykke" ekstra flatt rett før jeg har på fyllet.

Nøkkelord:

Innbakt pizza til middag i dag

Middagen i dag hadde jeg sett frem til å lage. Det var calsone, eller på norsk innbakt pizza, som stod på menyen. Jeg laget en ganske stor ladning, og halvstekte de slik at vi kan ta de opp av fryseren og steke de ferdig når vi vil ha innbakt pizza til middag.

Til fyllet kuttet jeg opp to kyllingfileter i små biter, en nesten full pakke med krydderskinke, en pakke bacon, en pakke kjøttdeig, to paprikaer og en halv purre. Etter middagen i går, hadde jeg igjen ca. 10 cherrytomater. Jeg ville se om jeg fikk til å lage konfiterte tomater litt mer vellykket i dag enn i går og delte hver cherrytomat i to. Som i går penslet jeg de godt med olje, strødde over sukker, pepper, salt og litt tørket persille, og satte dem inn i ovnen. Ovnen stilte jeg inn på 100 gr. og varmluft, men i dag holdt jeg døren lukket hele tiden slik at ikke varmluftsviften dempet seg. Vi har jo nettopp kjøpt oss ny stekeovn og jeg har funnet ut at jeg kan ta bilder av displayet på stekeovnen med TapTapSee og få vite hvor mange grader den er stilt inn på. I dag ville jeg dobbeltsjekke at jeg hadde stilt den inn på 100 gr. etter at jeg hadde satt inn tomatene i ovnen. Noen sekunder etter at bildet var tatt, fikk jeg følgende beskrivelse: "Bolle med jordbær i ovn på 100 gr.". Da jeg etter to timer slo av ovnen og mente at tomatene var ferdige, kunne jeg ta en liten smaksprøve. De fikk en veldig intens og søtlig smak. Ganske gode, men jeg valgte å ikke bruke de på pizzaen fordi de fremdeles var ganske bløte. Det er viktig når man lager innbakt pizza at både fyll og saus ikke inneholder for mye væske. Jeg tror at konfiterte tomater passer best som tilbehør til annen mat.

Som pizzasaus, brukte jeg denne oppskriften som utgangspunkt, men jeg brukte ikke ferske tomater, men hermetiserte. Jeg helte to bokser med hermetiserte tomater i hurtighakkeren sammen med tre fedd hvitløk og moste innholdet til en saus. Deretter helte jeg det over i en kjele, krydret med oregano og timian og lot det koke inn i en times tid. Jeg fulgte ikke så nøye med på gryten og det ble kokt litt for mye, og siden jeg var litt i tvil om det ville være nok saus, kjørte jeg en ny boks i hurtighakkeren og lot den også koke i 20 minutter til det hadde fått en konsistens som lignet litt på ketchup. Jeg syntes sausen hadde en veldig sterk smak av tomat og krydret derfor litt godt med koriander.

Til deigen brukte jeg denne oppskriften som utgangspunkt. Da jeg smuldret i gjæren sammen med vannet, var jeg ikke helt fornøyd med gjæren. Jeg syntes den smuldret seg for mye opp selv om gjæren ifølge datostemlingen skulle holde til 10. juli. Jeg helte derfor ut vannet og begynte på nytt med en nyere gjær jeg hadde liggende. Jeg hadde ikke i hele posten med Tipo pizzamel med en gang, men måtte ha hele posen og 3 dl vanlig hvetemel i. Jeg var ganske spent på om jeg kom til å merke noen forskjell på pizzamelet og vanlig hvetemel under utbakingen. På Møllerens nettside står det følgende: "Et spesialmel for deg som liker å lage din egen hjemmelagde pizza. Pizzamel tipo 0 er laget av spesielt utvalgte kornsorter og er ekstra finmalt etter italienske kriterier. Dette gir en smidig deig, som er lett å forme - perfekt til baking av pizzabunn." På TV2 kan jeg lese i artikkelen "Derfor bør du bruke pizzamel når du lager hjemmelaget pizza - selv om det er dobbelt så dyrt": "På et norsk siktet hvetemel er utmalingsgraden på 78 prosent. 78 prosent av kornet er altså oppi melposen. I Tipo 0 og Tipo 00 er det tatt med mer av kjernemelet. Tipo 0 har en utmalingsgrad på 65 prosent, mens Tipo 00 har en utmalingsgrad på 55 prosent. «Pizzamelet» blir et litt hvitere mel siden det er mindre skalldeler i, sier Løvaas." Videre i artikkelen beskriver de at deigen med pizzamel virker både lettere og klebrig. Den ferdig stekte pizzaen laget av vanlig hvetemel, blir mykere enn den som er laget av pizzamel.

Da deigen hadde stått og hevet seg en times tid, kjevlet jeg ut 8 pizzaleiver. Jeg merket nok liten forskjell på denne deigen sammenlignet med andre deiger jeg har laget til pizza tidligere. Jeg stekte de innbakte pizzaene på 290 gr. i 5 minutter, siden jeg ikke skulle steke de helt ferdig. Ett brett som skulle bli dagens middag, stekte jeg i 8 minutter. De sprakk litt opp på noen av "hjørnene", men det kunne ha sett mye verre ut. Jeg fikk igjen en hel del fyll, som ville holde til ett brett med pizza. I morgen skal vi derfor bruke opp dette fyllet på en vanlig pizza.-

Edit - skrevet 21. august 2018: I dag hadde vi innbakt pizza fisket opp fra fryseren til middag. Siden jeg hadde tid til det, tinte jeg pizzaene før jeg stekte dem i ca. 6 minutter på 250 gr. Det viste seg å være passelig - og jeg syntes det var knallgodt! Jeg tror jeg skal steke meg en innbakt pizza til middag i morgen også...

Nøkkelord:

Grillspyd med konfiterte tomater og peanøttsaus

I dag var det på tide å innvie grillen for sommeren. Jeg brukte denne oppskriften som grunnlag, men jeg ønsket gjøre litt mer ut av middagen med peanøttsaus og konfiserte tomater. Jeg begynte i dag til morgenen med å lage curry- og kokosmarinaden ved å blande inn grønn karripasta inn i 1 dl kokosmelk sammen med hvitløk, gurkemeie, sukker og litt salt. Jeg droppet både fiskesausen og sjarlottløken siden jeg ikke er glad i noen av delene. Jeg delte to kyllingfileter i 8 biter hver og lot de ligge til marinering i kjøleskapet i til sammen 11 timer.

Omtrentlig tre timer før middagen skulle stå på bordet, gjorde jeg det klart til konfiserte tomater. Det er tomater som skal langtidssteke på lav varme slik at mye av væsken i tomaten blir igjen. Det man da sitter igjen med, er en ekstra smakfull bit av en tomat. Jeg hadde kun én tomat igjen, men det fikk være tilstrekkelig for at jeg fikk prøve dette for første gang. Jeg delte den i to og la de to delene med snittflaten ned. I oppskriften står det at man skal "ringle over olje", men det kan være ganske vanskelig å få til uten syn. Det jeg gjorde istedenfor, var å pensle tomatene grunndig med olje ved hjelp av en litt stor pensel i silikon og deretter strø over sukker, pepper, salt og tørket oregano. Jeg satte de inn i ovnen innstilt på varmluft og 100 gr., men jeg la merke til at da jeg satte døren så vidt på gløtt, sluttet varmluftsviften å gå. Jeg lot den stå å steke med døren litt holdt oppe av håndtaket på en røresleiv av tre de første to timene, men deretter lot jeg døren være helt igjen. Dette var nok årsaken til at tomatene ikke ble helt som de skulle, men fullt ut spisendes.

Jeg hadde igjen litt grønn karripasta og 3 dl av kokosmelken jeg brukte litt av til marinaden og da brukte jeg opp disse restene til peanøttsausen i denne oppskriften, hvor jeg ganske enkelt blandet inn litt sukker, sitronsaft og grønn karripasta (kun 2 ts og ikke 2 ss som det står i oppskriften) sammen med peanøttsmør og lot det koke ved omrøring i noen minutter. Da samboeren min stakk hodet inn på kjøkkenet, tror jeg han ble litt tvilende til hvilken middag dette var, for "det lukter som når vi lager snickerskake" bemerket han. Jeg tredde kyllingbitene på to spyd og grønnsakene, dvs. squash, paprika, cherrytomater og sukkererter, og samboeren min grillet det hele. Jeg var veldig spent på hvordan marinaden og sausen ble, men de ble faktisk overraskende gode. Det ble ijen en del saus som vi frøs ned i en liten boks.

Siden det var den store grilldagen i dag, ville jeg stelle i stand en litt sunn dessert. Det er egentlig en svært enkel dessert med få ingredienser, men det høres ganske avansert ut når jeg sier at vi spiste grillede, appelsinmarinerte nektariner med honningkrem. Jeg raspet av appelsinskallet og presset ut appelsinsaften av én økologisk appelsin og hadde i 1/2 dl akasiehonning som jeg lot bitene av nektariner marineres i. Jeg fikk ut steinen på samme måten som jeg gjør med avokadoen i guacamolen. Samboeren min fikk i oppgave å grille nektarinene mens jeg laget til honningkremen. Da fikk jeg også brukt opp yoghurten jeg brukte til nanbrødet for en uke siden. Jeg syntes nok ikke at denne desserten var noe å klappe i hendene for. I morgen planlegger vi å grille ananas til dessert og vi skal forsøke å ha restene av yoghurtkremen til den også.

Nøkkelord:

Ny stekeovn i hus

På tirsdag var jeg og samboeren min på utkikk etter en ny stekeovn etter at den vi hadde steker svært ujevnt. Den som fulgte med denne leiligheten var en billig ovn til 3.500 kr. fra Ikea. Med andre ord en billig ovn som også kun varte i 7 år. Vi ville forsøke å finne en ovn jeg kunne klare å håndtere uten syn, men det var lettere sagt enn gjort. Svært mange stekeovner har i dag berøringsdisplay og trinnløs, digital justering av gradene. Vi var først innom Power for å se om vi kunne nyttiggjøre oss av et tilbud på 20% fra DNB om man brukte Mastercard. Der var ingen stekeovner tilkoblet strøm og selgeren hadde ikke mulighet til å koble til strøm. Jeg fikk også et inntrykk av at han fikk et svært begrenset syn på mulighetene når han hørte jeg var blind. Han så f.eks. for seg at alle stekeovner som hadde display var umulig å bruke. Det er de jo ikke - den vi har hatt frem til nå har jo vært digital. Vi gikk til konkurrenten El-kjøp hvor vi møtte svært god kundeservice og en dame som så mulighetene som lå i digitale stekeovner.

Vi fant én stekeovn fra Electrolux uten berøringsdisplay og hvor jeg vred antall hakk for å øke eller redusere med 5 gr. av gangen. Jeg kan da telle meg frem til antall grader og kan velge om jeg vil telle nedover fra maksimal temperatur 300 gr. eller oppover fra minimumstemperatur på 30 gr. Stekeovnen hadde mulighet for "ekte varmluft", steking med damp og den hadde to grillprogram. I tillegg har den pyrolyse-funksjon og mulighet for alarm og måling av steketemperatur. Den hadde med andre ord alt det vi hadde satt opp på ønskelisten vår for en ny ovn. Den kostet 6.500 lapper mer enn den som stod i denne leiligheten, men jeg håper nå vi har en god stekeovn for en del år fremover. Vi bestilte hjemkjøring og i går fikk vi den på døren. Det ble raskt klart da vi pakket den ut at vi hadde fått en annen utgave enn den vi så på i butikken, for den hadde berøringsdisplay for noen funksjoner. Dessuten kunne hjulet for gradejustering vris trinnvis helt rundt. Jeg fikk likevel betjent den siden jeg kan telle hakk istedenfor vridninger. Det var kun funksjoner som likevel ikke er mulig å bruke uten syn med berøringsdisplayet, f.eks. klokke, alarm og steketermometeret, og vi valgte derfor å beholde stekeovnen. Vi fikk gjort rent der den stod inni et skap og fikk vasket ut av ovnen. Nå er den klar til bruk. Det skal bli spennende å prøve den ut. Alle ovner steker litt i sitt eget tempo. Jeg håper at denne ovnen er en ovn som steker ganske likt som det står i oppskriftene slik at jeg slipper å justere steketid og -temperatur..

Nøkkelord:

Mitt eget hjemmelagde vaniljesukker

Ekte vanilje er verdens nest dyreste krydder - safran er dyrere. Derfor finnes det erstatninger, kunstig fremstilt vanillin, som mest er laget av granbar. Japanerne fant ut at de også kunne produsere kunstig vanellin av kumøkk. Apetittelig tanke? Mye av det som brukes i baking i dag, påstås å være vanilje, men som ikke har ett lite vaniljefrø i seg engang. Kunstig fremstilt vanillin inneholder kun dette stoffet mens ekte vanilje inneholder til sammenligning mer enn 100 ulike komponenter. Det kan du lese i denne lille notisen. Der kan du også lese hvorfor vaniljen er så dyr - det er nemlig en omstendelig prosess å få den i hus slik vi vil ha den: "Madagaskar og Indonesia er store produsenter av ekte vanilje, vaniljestang, og blomsten blir pollinert for hånd. Vanlig smaksstoff som kan lages syntetisk fra eugenol, kaneladehyd eller billigst fra lignin. Frukten, en lang smal kapsel, høstes litt før den er helt moden. Grønne belger inneholder vanillin-glukosid, men etter høsting gjennomgår belgene en fermenterings- og tørkeprosess i kombinasjon med lys hvor fargen skifter fra grønn til brunsvart og smaks- og luktstoffer utvikles. Vanillininnholdet kan være opptil 2% av tørrvekten, og kan finnes som krystaller på overflaten (givre - barfrost)."

I dag ville jeg forsøke å lage mitt eget vaniljesukker. Det skal visstnok både bli dyrere og få bedre smak. Bedre smak begynner jeg å tro på allerede før jeg har forsøkt det, for det luktet fantastisk! Jeg delte opp to vaniljestenger og blandet disse med 350 g sukker i hurtighakkeren. Jeg kjørte det hele i ca. 40-50 sekunder og deretter silte jeg vaniljesukkeret over i en bolle, som jeg etterpå tømte i en krukke. I silen satt jeg igjen med noen små rester av vaniljestengene. Det er viktig at det finkornede vaniljesukkeret oppbevares på en lufttett beholder. Vipps, hadde jeg 350 g vaniljesukker til samme prisen av 100 g kjøpt fra butikk. Det var ikke store jobben - sukkeret var på krukken i løpet av 5 minutter.

Jeg laget også en halv porsjon av tacokrydder som jeg puttet på en liten, luftett krukke på kun 1 dl. Det er svært enkelt gjort - det også. Jeg målte opp chilipulver, chiliflak, oregano, paprikapulver, spisskummin, salt og cayennepepper. Det skulle også ha vært litt hvitløkspepper, men det var jeg dessverre tom for. Når det skal brukes, blander jeg inn 2 ss av krydderet sammen med vann og har over kjøttet.

Nøkkelord:

Kyllingcurry med peshwari-nan inntil

I dag stod det indisk mat på middagsmenyen hos oss. Jeg startet med å lage deigen til peshwari-nan. Jeg løste opp den blå gjæren i melken og blandet deretter inn sukker, bakepulver, egg, olje og yoghurt. Jeg bruker 1,2 dl til én oppskrift med peshwari-nan. Deretter knadde jeg inn 500 g hvetemel. Deigen ble satt til heving i et par timer mens jeg begynte på middagen: Ekte kyllingcurry.

Da jeg søkte opp middagen på nettsiden min, fant jeg blogginnlegget i jannuar 2013 hvor jeg noterte at jeg med fordel kunne bruke hele begeret med melonyoghurt og ikke kun 3 dl som det stod i oppskriften. I dag delte jeg opp tre store tomater og kyllingfileter i biter som jeg lot koke med yoghurten iblandet litt vann. Siden jeg ikke brukte løk, gjorde jeg litt om på fremgangsmåten: Jeg støtte kardemommefrø, hel nellik, hel pepper og laurbærblad i en morter. Jeg raspet hvitløk og ingefær og blandet dette inn i gryten. Jeg valgte å kun ha i 1/2 ts garam masala og 1/2 ts spisskummin, men da jeg synes at gryten smakte litt lite underveis, knuste jeg 1 ts korianderfrø i morteren og hadde i. Jeg synes at koriander gir en svært god smak. Jeg kokte også ris. Dette skal vi ha til rester i morgen, men likevel ble det også én porsjon som kunne fryses.

Jeg fant frem deigen til nanbrødet og kjevlet i alt 6 leiver flate og fylte de med fyllet jeg hadde til overs fra da jeg laget peshwari-nan for litt mer enn to uker siden. Samboeren min stekte de på det høyeste stekeovnen vår makter (250 gr.) og når de var ferdig, kunne vi sette oss til bords. Da hadde gryten kokt i ca. 40-45 minutter. Fyllet til nanene hadde ikke så tydelig smak som sist. Mulig det fyllet ikke egnet seg til å stå lufttett i et par uker?

Nøkkelord:

Muffins til store og muffins til små

I disse dager er mine foreldre på Vestlandet hos min søster. I dag var de bortover mot Bergen for å besøke et annet familiemedlem og ville også benytte anledningen å ta turen innom Ikea. De tok seg også en liten sving innom oss. Nå er det jo morellsessong på Vestlandet og jeg elsker moreller. De er jo utrolig snille og hadde kjøpt med seg en kurv med moreller. Da jeg var barn, kjørte vi hver sommer fra Vest-Telemark til Hardanger her på Vestlandet og da var det fast når vi kom og når vi skulle hjem igjen at vi kjøpte med oss noen kurver. En sommer dro min mor bortover alene sammen med meg og et søskenbarn av meg. Vi må ha vært et mareritt å ha i bilen, for store deler av tiden satt vi bak i bilen og repiterte syngende: "Moreller, moreller, i lange baner! Moreller, moreller, i lange korger! Moreller, moreller, det vil vi ha! Moreller, moreller, da blir vi glad!" Den som ikke klaget eller sa et negativt ord under hele denne turen var min mor.

Som jeg ofte gjør, ønsket jeg å glede de med en liten overraskelse. Før assistenten min kom, brukte jeg 20 minutter på å røre sammen røren til mokkamuffins. Jeg pisket lett sammen to egg og 2,5 dl sukker og blandet inn smeltet smør og melk. Jeg hadde deretter i bakepulver, vaniljesukker, kakao, espressopulver og til sist blandet jeg inn hvetemelet. Jeg kuttet opp én plate kokesjokolade i hurtighakkeren, noe som var gjort på 10 sekunder, men dessverre var sjokoladen litt for temperert. Den klumpet seg litt, men jeg tror det jevnet seg ganske bra ut når jeg rørte den inn i resten av røren. Når assistenten min kom inn dørene, fikk jeg henne til å ha røren utover i muffinsbrett og deretter stekte jeg dem i 18 minutter på 210 gr. Ifølge oppskriften, skulle dette bli 12 muffins, men når formene ble fylt opp ca. 2/3 fulle, satt jeg igjen med hele 34 muffins til slutt. Jeg sendte 12 muffins med assistenten min mens resten får bli "voksenmuffins".

Men det er jo ikke bare voksne som har lov til å kose seg i slutten av juni om sommeren. Jeg ville sende med foreldrene mine noe til min søsters gutter på 8 og 10 år også. Siden jeg vet at brownies er favoritten der i huset, laget jeg røren til browniemuffins. Jeg smeltet 200 g smør og hadde i 2 plater mørk sjokolade. Jeg sjekket ingredienslisten i oppskriften og kunne lese: "100 g smør" - Ojda... Jeg kunne velge å begynne på nytt eller lage dobbelt røre. Jeg gikk for dobbelt røre og det ble en solid ladning! Jeg pisket lett sammen sukker og egg. Etter at jeg hadde blandet inn vaniljesukkeret, rørte jeg inn smør- og sjokoladeblandingen og til sist blandet jeg inn 5 dl hvetemel. Disse oppskriftene ser ganske like ut; det eneste som skiller er at det mangler melk og bakepulver i brownien. Mengdeforholdet og fremgangsmåten gjør den store forskjellen. Assistenten min fylte disse opp like mye som mokkamuffinsene og vi stekte de i hele 37 minutter før vi anså oss fornøyd. I likhet med da jeg bakte brownie i muffinsformer for tre år siden, hadde de hevet seg nokså godt. Ut av dobbelt røre, endte vi opp med 36 browniemuffins. Jeg synes det var svært hyggelig da min søster takket mer enn gjerne ja takk til muffinsene, både mokka og brownie, siden de nå om dagen skal arrangere både bursdagsfeiring og skoleavslutning for guttene. Jeg sendte med de de fleste mokkamuffinsene og beholdt ca. 8 browniemuffins selv som min samboer kunne kose seg med. Jeg kan styre min begeistring både for kaffe og brownie.

Foreldrene mine hjalp oss med å ordne et par småting i leiligheten og de tok med seg et gammelt nattbord og en kontorstol som har stått moden for kasting i noen måneder. I de ukene jeg var på Røysumtunets aktivitetssenter, laget jeg bl.a. en kubbelysholder med motiv av engleansikter på i keramikk som jeg ville gi til min mor. Jeg glaserte den i blått. Hun ble glad for den og syntes den var fin. Hun sa at hun hadde et sted i stuen hvor den passet inn sammen med en del annen pynt i blått.

Da de dro videre på sine ærender i kveld, satte jeg en halv porsjon av pitabrød som vi skulle spise opp de siste restene fra lørdagens middag. Jeg brukte 1 ts (dvs. 1/4) av en pose med blå tørrgjær i til sammen 1,5 dl væske. Jeg brukte i dag fullkornshvetemel istedenfor vanlig hvetemel og knadde deigen til en fin deig, men selv etter én time, hadde ikke deigen hevet seg stort. Trolig er det min klønethet når det kommer til tørrgjær. Jeg synes jeg får det mye lettere til ved bruk av fersk gjær. Vi spiste kjøttet og grønnsakene som det var uten pitabrød eller noe annet. Vi ble mette av det også.

Invitert ut til middag på Finnegården

I kveld ble jeg og samboeren min invitert ut på restaurant sammen med hans foreldre. Vi skulle få bestemme spisested, men de ønsket seg et sted hvor de kunne få seg en god fiskemiddag. Vi så først på de tradisjonelle fiskerestaurantene i byen, men rygget vel litt forskrekket tilbake når vi så at en vanlig hovedrett kostet rundt 370-400 kr. Vi endte etter litt om og med opp på Finnegården eller ved Det Hanseatiske Hotell. Mens vi satt og spiste, stilte vi oss spørsmålet hvor navnet "Finnegården" kommer fra. Faren lurte på om det hadde sammenheng med at det var samene som en gang hadde vært eiere av stedet. På Bergen Byleksikon fant vi svaret. Finnegården kommer av det norrønne navnet "Finngarðr" som peker enten på det norske mannsnavnet Finn eller Finne-ætten på Voss. Finnegården var fullt ut norsk eid i 1403, men i 1414 hadde det tyske eiere. Den tyske eieren Johan Wilhelm Wiberg drev gården siste halvdel av 1800-tallet: "Han tok godt vare på Finnegårdens interiør og samlet gjenstander fra andre gårder for å bevare mest mulig av Bryggens gamle handelsmiljø." Bergen kommune kjøpte 1916 for å forhindre rivning.

På Finnegården tilbudte de en variert middagsmeny både med forretter, fisk, kjøtt og dessert. Mest norsk, men også retter inspirert fra andre deler av verden. Som alltid når jeg skal ut og spise, må jeg vurdere hva jeg ønsker velge blant. Jeg har jo begrenset plass og må vurdere om jeg ønsker å velge en middag der godt og vel halvparten blir liggende igjen på tallerkenen eller gå f.eks. for forrett eller barnemeny og spise opp mesteparten. I dag gikk jeg for barnemenyen som lød: "Grillet laks med grønnsaker og potetmos" til 129 kr. Det var god middag, men jeg skulle nok ha ønsket meg litt mer grønnsaker. Potetmosen var utrolig god og smaksrik og garantert ingen potetmos fra pose. Til dessert fikk jeg så vidt presset nedpå en sjokoladefondant. Samboeren min fortsatte sitt private prosjekt ved å finne ut hvem som har Norges beste burger og han bestilte seg en crème brullée til dessert. Foreldrene hans bestilte seg hver sin rett med kveite. Vi var alle godt fornøyde.

Nøkkelord:

En ny vri på taco i pitabrød

I går kveld fikk vi vite at min samboers foreldre var på vei vestover på en liten ferieweekend kombinert med et ærende i Bergen. Jeg inviterte de på middag neste kveld. Vi hadde allerede snakket om å lage en litt spesiell taco, siden det er St. Hansaften i helgen, og når vi i tillegg skulle få gjester, ville det jo være litt ekstra hyggelig å lage til noe godt. For noen dager siden ble jeg inspirert av en diskusjon i en Facebook-gruppe hvor medlemmene fortalte hva de fylte tacoen sin med. Jeg laget da listen "Hva har du i tacoen?" og denne brukte jeg til inspirasjon for dagens middag. Jeg ville invitere til en litt spesiell taco med nye smakskombinasjoner, men likevel ikke ugjenkjennelig.

Jeg startet dagen i dag ved kjøkkenbordet og kuttet opp ingredienser til en god fruktsalat. Siden svigermor lett kan begynne å klø av skall, skrelte og delte jeg opp epler og pærer. Jeg delte også opp banan, appelsin, druer og jordbær og lot saftene renne ned på rosinene som lå i bunnen av bollen. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i kiwi og ananas, men bollen var dessverre blitt full.

Når jeg og samboeren min skal lage oss taco, blander vi alle ingrediensene i samme bollen siden vi stort sett liker det samme. Siden vi ble flere i kveld, delte jeg opp agurk, paprika, perletomat, ananas, mango, sukkererter, appelsin, druer og epler la det i hver sine skåler. Kjøleskapet ble temmelig fullt! Som kjøttfyll, stekte jeg tacokrydret kjøttdeig, oppkuttet kyllingfilet og en pakke bacon. Den noe salte smaken fra baconet gjorde seg godt sammen med resten av fyllet. Man skulle tro at en såpass "broket samling" grønt ikke ville passe sammen, men alle smakene utfylte hverandre godt.

Siden jeg hadde en avokado liggende i kjøleskapet, laget jeg guacamole. Jeg valgte å kjøre hele i hurtighakkeren. Da går det raskt og det blir en helt jevn mos. Jeg delte ikke opp en hel ananas til tacofyllet, men moste halvparten sammen med chili og koriander til en sterk ananassalsa. Jeg fulgte oppskriften og brukte én chili til en halv porsjon, men det hadde holdt med halvparten. Jeg valgte å servere den med en liten merkelapp på til mine gjester om at det kanskje var lurt å blande den med en liten dash rømme. Jeg kjørte også mango, jordbær, chili, løk, mynte og koriander i hurtighakkeren til mango- og jordbærsalsa. Begge salsaene skulle kanskje hatt litt mer biter i seg, men jeg valgte å gjøre det kjapt til mos i dag og brukte ikke mye tid på å finhakke det selv.

Mens besøket satt og småskravlet i stuen, gikk jeg på kjøkkenet for å sette en halvannen porsjon med pitabrød. Som jeg gjorde første gang jeg forsøkte å bake pitabrød, hadde jeg i litt grovt sammalt hvete (1 dl) og litt havregryn (1,5 dl) og resten vanlig hvetemel. Jeg kunne godt ha doblet mengden grovt sammalt hvete og hatt til sammen 2 dl havregryn i. Jeg brukte en blanding av melk og vann. Jeg satte de flate emnene inn i ovnen direkte etter at jeg hadde kjevlet de ut. Det viste seg at pitabrød kan være litt lunefulle å få til. Noen, litt flere enn halvparten, ble veldig bra mens andre ble helt flate. Heldigvis hadde jeg laget halvannen porsjon deig og fikk derfor 12 sjanser og alle fikk forsyne seg to ganger med et fullgodt pitabrød.

Nøkkelord:

Laks på middagsbordet

I dag vurderte jeg å ha rester fra gårsdagens middag til middag, men jeg tok opp to fileter av laks fra fryseren og tenkte jeg skulle lage ovnsbakt laks med grønnsaker i sitronsaus. Kjøttkakene kunne vi da fryse, men potetene og potetstappen kunne vi ha inntil fisken. Jeg kuttet først opp gulrot, paprika, hvitløk og vårløk og lot dette småputre i noen minutter i litt vann sammen med fiskebuljong. Jeg dryppet litt sitronsaft og timiankrydder over fiskefiletene og stekte de i 30 minutter på 210 gr. Når grønnsakene var halvveis møre, hadde jeg i en boks med crème fraîche, sitronskall og litt sitronsaft over og lot det putre til sausen begynte å tykne (etter ca. 10-12 minutter). Jeg krydret litt med hvit pepper. Før fisken ble ferdig, rakk jeg også å kutte opp et eple i små biter som vi hadde over fisken på tallerkenen. Jeg synes at eplebitene gjorde seg bra. De ga en frisk smak til det hele.

Nøkkelord:

Kjøttkaker (stekt i ovn) med tilbehør til middag i dag

I februar i år forsøkte jeg meg på å lage kjøttkaker med potetmos. I dag ønsket jeg å gjenta suksessen, men jeg ville forsøke å steke kjøttkakene i stekeovn. Jeg fikk jo vite av Ingrid Espelid Hovig i denne episoden fra Fjernsynskjøkkenet i november 1990 at hun stekte kjøttkakene sine på 200 gr. i ca. 20 minutter. Ja, før jeg fortsetter må jeg få føye til at jeg ikke sitter hele dagen og digger 30 og 40 år gamle episoder av Fjernsynskjøkkenet, selv om det er artig, men jeg kunne enkelt lenke til akkurat denne episoden av Fjernsynskjøkkenet fordi jeg blogget om den for en uke siden. Jeg betviler ikke Espelids kunnskaper på kjøkkenet, men likevel spurte jeg Mr. Google for litt mer oppdaterte tips til kjøttkakesteking i ovn og jeg fikk opp artikkelen "Slik lager du perfekte kjøttboller" fra Hoff Potetmel. Christoph Schmitz anbefaler å justere opp mengden fett for å få kjøttkakene myk og smakfull. Han anbefaler en blanding av vanlig kjøttdeig av storfe og svinekjøtt. Potetmel og egg er med på å binde det sammen. Jeg hadde kjøpt inn en pakke med karbonadedeig, men ville virkelig jakte på det perfekte resultatet og sendte samboeren min en SMS med spørsmål om han kunne få tak i dette for meg. Da ville jeg forsøke meg på hans kjøttkakeoppskrift i paste med kjøttboller i tomatsaua.

Jeg hadde kjøttdeig, hvitløk, egg, potetmel og krydder i. Krydringen hentet jeg fra denne oppskriften og hadde litt ingefær og muskatt oppi i tillegg til pepper og salt. Etter å ha kjørt kjøttet i food processoren i 20-30 minutter, laget jeg kjøttkaker ved å fylle en isskje, pakke det litt sammen og jeg la alle 17 kjøttkakene utover et stekebrett. Jeg stekte de i min ovn på 210 gr. i 18 minutter, men de burde få et par minutter til, bedømte samboeren min som var kommet hjem, og da vi tok dem ut og skar én kjøttkake i to, var de perfekt stekt. Jeg måtte smake en bit av den delte kjøttkaken - og jo, de var utrolig gode! Det anbefales å steke en liten prøvekarbonade for å ev. justere med krydder og salt, men jeg tok sjansen og lot hele brettet stå til.

Jeg skrelte og kokte poteter og laget potetmos ut av to av de. Jeg moste inn litt smør i potetene og spedde inn ca. 1/2 dl melk. Resten av potetene ble servert som de var til min samboer. Jeg hadde også kokt gulrøtter og en halv blomkål som vi hadde inntil. Jeg synes det smakte utrolig godt og ble veldig skuffet over å bli så fort mett. Jeg klarte ikke å få ned de siste to bitene av den andre kjøttkaken. Samboeren min ble også fort mett. Dette var kraftig kost! Det ble igjen rester til i morgen og trolig kan vi fryse ned en porsjon med kjøttkaker (uten tilbehør).

Nøkkelord:

På jakt etter eggeskiller og sjokolademousse

Da jeg var 15-16 år, fikk jeg en eggehviteskiller av hjelpemiddelsentralen. På den tiden fikk man fortsatt slike små hjelpemidler tildelt, men i dag må man kjøpe de selv. I den forbindelse vil jeg nevne at man kan søke om et beløp fra Hjelpemiddelsentralen som skal dekke rimelige hjelpemidler ("småhjelpemidler"). Beløpet er i dag på 2.000 kr. og du kan søke om nytt beløp når det er gått 4 år. Det kreves ikke dokumentasjon, men når du søker kan det være fint å gi litt svevende eksempler som kjøkkenhjelpemidler, utstyr til taktil merking og håndarbeid. Jeg har en søknad på vei inn i NAV-kvernen nå i disse dager med de eksemplene. Litt mer konkrete eksempler kan være plastfolie til å skrive punktskrift på, dymotape for punktskrift, blokker med tydelige linjer, punktskriftsark, litermål med tydelig visuell/taktil merking, skjærehjelpemidler, ting til mikro, brødkniv med støtte osv. Det finnes mange duppeditter på Adaptor Hjelpemidler AS og jeg har ikke oversikt over alt.

Men over til eggehviteskilleren jeg fikk for 20 år siden: Nå begynte den å henge på siste håret. Håndtaket var knekt og det var en sprekk i beholderen som skulle samle opp eggehviten. Når jeg en dag, på tross av mye leting i flere skuffer, ikke kunne finne den ene delen, måtte jeg innrømme at jeg måtte seg meg om etter en ny. Adaptor hadde åpenbart sluttet å selge den som trofast hadde fulgt meg i hele mitt voksne liv. Mange får til å skille eggehviten og eggeplommen i eggeskallene og andre bruker fingrene, men jeg synes begge deler virker vanskelig og vil gjerne ha litt hjelp. Jeg fant en skiller på Kitch'n som gikk ut på at man skulle suge til seg plommen. Denne forkastet jeg ved tanken. På Jernia kom jeg over en ny som jeg kjøpte for 40 kr., men denne hadde en svært liten beholder som skulle sitte igjen med plommen. På Til bords fant jeg endelig en eggeskiller fra Aanonsen som så ut som den mest funksjonelle for meg. Den lignet litt på den jeg hadde fra adaptor, men denne skulle henge på toppen av et glass uten å ha en egen tilhørende beholder til eggehviten. I dag ville jeg teste den.

Jeg skulle skille tre egg for å lage sjokolademousse med kun tre ingredienser. Jeg hadde eggeskilleren over kanten på et glass og helte over eggehviten i bollen for hvert egg jeg skilte. Jeg tenkte jeg først ville smelte sjokoladen før jeg pisket eggehvitene og kremfløten stive. Jeg hadde i litt vann og oppdelt sjokolade. Jeg pisket eggehviten, men den ville ikke bli stiv. Jeg begynte å mistenke at det kanskje var eggeplomme i eggehviten, men jeg pisket litt til. Etter 8-9 minutter ga jeg meg og anså prosjektet som gått i vasken. Eggehvitene var blitt litt stive, men ikke såpass at de holdt seg på plass når jeg velvet bollen opp ned. Det var enda et par timer til samboeren min kom hjem og jeg ryddet opp. I det jeg tok vann i kjelen jeg hadde smeltet sjokoladen i, kom jeg på at jeg kunne ha laget varm sjokolade (i juni), men for sent.

Litt etter at samboeren min kom hjem fra jobb, fikk jeg litt hjelp av ham til å avgjøre etter hvert egg om det var eggeplomme i eggehviten. Nå gikk det selvfølgelig helt fint. Jeg lot beholderen henge over kanten på en bolle som var litt videre enn et glass. Eggehvitene ble stive og fine. Jeg blandet sjokoladen inn i den piskede kremen, som jeg hadde hatt 1 ts vaniljesukker i, og til sist rørte jeg inn eggehvitene.

Det blir ikke sjokolademousse til dessert før i morgen, men som for å forbedre en liten dårlig samvittighet for den søte fristelsen, laget jeg i dag en smoothie med banan og nektariner sammen med litt appelsinjuice. Den ble kanskje litt kjedelig, men frisk og fin. Jeg sjekket grønnsaksskuffen og fant både bananer og kiwi som var modne til å fryses til smoothieingrediens.

En dessert med forbedringspotensiale

En dessert jeg er blitt veldig glad i, trolig fordi jeg liker smaken av vanilje, er den italienske vaniljepuddingen panna cotta. Panna cotta betyr visst "kokt fløte" og det er nettopp det panna cotta er. Man får en søt og god pudding ved å koke opp kremfløte, sukker og vaniljestang og blande litt gelatin inn. Desserten helles i porsjonsglass og den er klar til servering etter noen timer i kjøleskapet. Den smaker godt med friske bær inntil eller en frisk bærsaus. Panna cotta kan fint gjøres klar en dag eller to før servering.

I går laget jeg til to porsjoner av panna cotta fra denne oppskriften. Jeg hadde ikke gelatinplater, som jeg vanligvis har, og rørte derfor ut 1 ts gelatinpulver i 1 ss vann. Den fremgangsmåten fant jeg på Dr. Oetekers nettside hvor det også står:

"La alltid gelatinpulveret svelle først i kaldt vann noen minutter (ca. 1 ss vann per ts gelatinpulver).
Ved kalde retter lar man gelatinpulveret svelle i en kopp. Sett deretter koppen i varmt vann så gelatinet smelter. Rør så det avkjølte gelatinet i den kalde retten.
Man kan også smelte gelatin i mikrobølgeovn, ca. 30-60 sek. på middels effekt. Tiden varierer avhengig av mikroens effekt, og mengden gelatin som skal smeltes."

Det står at 1 ts gelatinpulver holder til 1 dl væske. Mens gelatinpulveret svellet seg, varmet jeg opp en putt med kremfløte og sukker. Jeg synes at det å skulle få frøene ut av en vaniljestang er ganske vanskelig og jeg har tidligere hatt positiv erfaring med å jukse til vaniljesmaken ved å ha noen dråper vaniljeekstrakt i den varme fløten istedenfor vaniljestangen. Det er ikke mange dråpene som skal til. Jeg satte de to dessertskålene til avkjølning over natten.

I dag laget jeg sitronsaus (hentet fra denne oppskriften) og blandet sammen 1 dl sitronsaft og 1 dl vann med 1 dl sukker og lot det koke litt. Det er godt med det litt syrlige inntil den søte panna cottaen, trodde jeg, men sitronsausen var altfor sur. Jeg burde kanskje ha hatt i mer sukker - selv om jeg fulgte oppskriften. Det er håp om at jeg kan begynne å lære at det er en fordel å smake seg litt frem når det kommer til matlaging. Jeg spiste i hvert fall opp min porsjon, men jeg ble dårlig i magen av det. Det skal svært små mengder til for min lille magesekk (på 2 dl) svarer med å si ifra om den har fått i seg noe den ikke satte pris på.

Nøkkelord:

Chili con carne-middag

Middagen på bordet i dag var chili con carne som jeg serverte med tortillachips, rømme og guacamolen som jeg lagde på lørdag). Jeg stekte kylling sammen med løk og hadde deretter i finhakket chili og hvitløk. Deretter hadde jeg i tomatpuré, krydder og hermetiserte tomater. Og til sist paprikaen. Jeg serverte med ris istedenfor bønner. Jeg liker ikke konsistensen på hverken bønner eller erter... Jeg var redd at maten smakte mye tomat, men krydderet og limesaften gjorde seg bra sammen, selv om jeg hadde litt mindre spisskummin i enn det som står i oppskriften.

Nøkkelord:

Boller til besøket i morgen

I morgen får vi besøk av min søster, hennes samboer og mine to nevøer som nå er 8 og 10 år Yngstemann har nylig hatt bursdag. Siden han ønsket seg penger, fikk han det og det samme får storebroren når han fyller år om noen uker. De er flinke til å spare. Foreldrene er bevisste på at guttene må spare opp penger før de kan kjøpe seg det de ønsker seg. Begge har blitt veldig flinke til akkurat det. Jeg tror det er viktig å lære barn det. Alle har godt av å forstå at man ikke alltid kan få det man har lyst på med en eneste gang, men må faktisk vente til man har penger nok til å kjøpe det. Jeg tror at når barn lærer det fra tidlig av, virker det forebyggende mot at de ikke skal havne i luksusfellen så fort de blir myndige og får et kredittkort mellom hendene.

I kveld har jeg bakt havregrynsboller med rosiner som jeg har fylt med vaniljekrem og en Smil-bit. Disse ble en stor suksess da jeg bakte de til min samboers kollegaer i mars i år. Jeg hadde uansett tenkt å bake disse nå i helgen og glede assistenten min med dem når hun kommer på mandag. Når min søster og familien også kommer, har jeg enda en god grunn til å bake. Jeg ønsker å sende med de en pose med boller. De blir utrolig gode når vaniljekremen og Smil-sjokoladen smelter sammen. Siden jeg hever bollene i hele 40 minutter etter at de er trillet ut, blir de også utrolig gode, store og luftige.

Jeg tok vann i kjelen, kom på at jeg måtte smelte smøret først før jeg hadde i vannet og helte det ut igjen. Jeg smeltet ca. halvparten av smøret og hadde i væsken. I oppskriften står det at man skal bruke melk, men jeg bruker (som vanlig) kun vann og synes ikke det gjør noe negativt med smaken. Når jeg smelter smøret og deretter har i vannet, kommer smørvannet opp i riktig temperatur i løpet av et halvt minutt. I dag ble det litt for varmt. Siden jeg ikke orket å vente på at det hadde kjølt seg litt ned, hadde jeg i to egg. Jeg hadde også i sukker og godt med kardemomme. Visste du at sukkeret regnes som en del av væsken i gjærbakst? Det oppfører seg som flytende når det kommer i kontakt med væsken. Det leste jeg i boken "Gjærbakst for alle" skrevet av Marit Røttingsnes Westlie eller hun som driver bloggen Fru Timian.

Når jeg var ferdig med å smuldre i gjæren, skulle jeg helle væsken over i bollen til kjøkkenmaskinen. Noen ganger, før jeg lærte av mine feil, helte jeg for forsiktig og alt havnet på utsiden. Siden jeg synes at bollen blir ganske høy å helle oppi når den står på kjøkkenbenker, pleier jeg som regel å sette den ned på kjøkkengulvet og deretter helle fra kjelen. Det gikk bra også nå. Jeg målte opp 7,.5 dl havregryn (dvs. 300 g siden hver dl veier 40 g) og 5 dl (dvs. 250 g) grovt sammalt hvete. Jeg målte også opp vanlig hvetemel litt og litt mens kjøkkenmaskinen gikk. Jeg syntes at deigen så fin ut når jeg hadde hatt 900 g hvetemel i. Det ble 200 g mer mel enn hva det skulle bli med halvannen deig, men det skyltes jo at jeg hadde hatt oppi egg. Helt mot slutten skar jeg opp romtemperert smør i terninger og lot maskinen elte det inn i deigen.

Etter én time var var både deigen og jeg klar for utbaking. Deigen var, selv om man ikke skal skryte av sitt eget, svært god å jobbe med. Den var lett å trykke flat og dra to av kantene på den runde leiven over vaniljekremen og Smil-biten slik at de møttes på midten. Når skjøtene er festet ved at jeg klemmer de forsiktig sammen, triller jeg de lett i hendene slik at de blir jevne. Det er viktig å legge dem med skjøten ned. Det var én bolle jeg med en feiltagelse hadde lagt med skjøten opp og jeg så da jeg penslet bollene at den hadde brettet seg ut som en blomst. Den var selvsagt bare å kaste. Jeg var utrolig takknemlig over at jeg hadde husmorsstolen min under utbakingen. Den avlaster hoften og ryggen veldig. Det er svært praktisk å kunne justere høyden og veksle mellom å trille og sette på bremsen. Jeg bruker den hver gang jeg kokkelerer på kjøkkenet. Jeg får mindre vondt av å sitte på den fremfor en vanlig kjøkkenstol. Jeg skrev da jeg fikk den at jeg syntes det var vanskelig å forflytte meg rundt på kjøkkenet med den. Da hadde jeg setet heist opp på det høyeste. Jeg har med tiden funnet ut at det er lettere å bruke husmorsstolen til forflytting rundt omkring om jeg senker høyden noe. Da har jeg mer kontroll på retningene fordi jeg har mer kontakt med føttene på gulvet.

Jeg satte inn første brett etter at det hadde etterhevet seg i 40 minutter, men så av oppskriften at jeg hadde stilt inn stekeovnen på 210 gr. mens den skulle ha stått på 230 gr. Jeg skrudde opp ovnen, men da jeg sjekket om bollene var ferdige etter 11 minutter, synes jeg ikke at jeg fikk riktig lyd ved å banke på de. Siden samboeren min var hjemme, fikk jeg ham til å ta en titt inn i ovnen og han mente de burde få et par minutter til. Da syntes jeg de hadde riktig lyd når jeg dunket lett på de med en finger. Jeg fikk 29 boller av denne oppskriften. Nå gjenstår det å håpe at bollene faller i smak hos guttene.

Nøkkelord:

Quesedillas til lørdagsmiddag

Til frokost i dag stekte vi oss grove fylte ost- og skinkehorn som jeg bakte for en tid tilbake. Vi tok oss en tur til biblioteket hvor jeg bl.a. lånte bøkene "Godt av kylling" og "Kaker til kaffekosen", begge av Ingrid Espelid Hovig. Bøkene er 25 år gamle. Jeg lånte først boken "Den rutete kokeboken" utgitt i 2010, men det ble et dårlig skanneresultat fordi mål var satt opp i en kolonne og ingrediensene i en annen. Jeg tenkte at det kanskje var et mindre moderne oppsett i den samme boken som ble utgitt i 1999 og jeg fikk samboeren min til å ta en titt mens vi fortsatt var på biblioteket. Det var dessverre samme oppsett i den. Siden jeg hadde reservert boken, registrerte jeg boken som utlånt og ett minutt senere leverte jeg den inn igjen. Det er ikke nødvendig å dra på en tykk bok hjem når jeg ikke må.

Litt etter at jeg hadde kommet hjem og satt på plass en del matvarer, begynte jeg så smått på middagen. I dag laget jeg guacamole til min samboer - jeg spiser det ikke. Jeg fjernet steinen på avokadoen, skrapte ut frøene i tomaten, presset ut 1 ss lime, kuttet opp en hvitløk, hadde i en korianderkvast, litt salt og litt pepper og kjørte alt sammen til en mos i hurtighakkeren. Tidligere har jeg hatt litt problemer med at den ikke har fått riktig konsistens. Den har blitt litt klumpete, men i dag ble den perfekt. Trolig har det å gjøre med at jeg brukte en litt mer moden avocado enn tidligere. Ifølge samboeren min ble den god.

Inntil guacamolen skulle jeg lage quesedillas med kylling. Jeg kuttet opp paprikaen raskt i små biter ved å rense den og deretter kutte den opp i Nizer Dizer-en min. Jeg kuttet også hver halve perletomat i fire og finhakket 1/3 av en chili. Jeg hadde liggende en vårløk i kjøleskapet som jeg kuttet opp og blandet i resten av grønnsakene. Jeg kuttet opp to kyllingfileter i små biter, stekte de og blandet inn tacokrydder.

Jeg tror jeg en dag vil forsøke å lage mitt eget tacokrydder, men jeg er ikke helt sikker på om jeg vil følge oppskriften på et sterkt tacokrydder eller et vanlig tacokrydder. Uansett skal man kun bruke 2 ss til 400 g kjøttdeig, så det er en drøy krydderblanding. Jeg har noen små krukker som har et lokk du klemmer det fast på ene siden. Det er helt tett. Jeg kjøpte det på Ikea for ikke så lenge siden. Der kjøpte jeg også samme typen krukker i større utgave som jeg har frø og ulike melsorter i.

Mens jeg satt og kuttet opp tingene til middagen, tenkte jeg litt på hva jeg som blind bruker for annen teknikk med kniven enn seende. Jeg holder kniven helt inntil venstre hånd så og si hele tiden. Jeg ser jo med venstre hånd og justerer med den hvor lite eller mye jeg skal kutte. Jeg vet at det kan se litt skummelt ut, men jeg har full kontroll. Dette har jeg gjort i hele mitt voksne liv, dvs. 15 års, og jeg kan telle på én hånd de antall ganger jeg har kuttet meg. Jeg tror ikke jeg har kuttet meg mer enn seende. Derimot er jeg veldig bevisst på hvilken kniv jeg bruker til hva. Jeg liker best de halvstore knivene, f.eks. er jeg glad i en middels stor og skarp kniv jeg kjøpte på Ikea, for om bladet er for langt, er det lett å miste oversikten. Når jeg skal gjøre litt mer puslete arbeid, som å skjære bort det hvite inni paprikaen, er jeg helt avhengig av å gjøre dette med en liten kniv, men å dele paprikaen i fire gjør jeg alltid med den middels store kniven.

Samboeren min stod for den viktigste jobben - å steke lefsene med akkuratt passe mengde fyll i quesedillasjernet. Han er flink til å få akkurat passe mengde fyll inni lefsene. Det er jo ofte lett å fylle de for fulle, noe som fører til at de ikke henger riktig sammen når man skal spise de, og det ender gjerne opp med litt gris på fingrene. Jeg synes det ble godt! Det synes jeg for øvrig alltid når det kommer til quesedillas...

Nøkkelord:

Laks i red curry som jeg ikke syntes smakte godt...

I dag ville jeg gjerne få brukt opp litt rester i kjøleskapet. Jeg fant frem chili, purre, sukkererter og red curry og laget laks i red curry og kokosmelk. Jeg har noen ganger erfart at kokosmelken klumper seg. Det er jo ikke farlig, for det er bare å røre det ut igjen, men jeg spurte assistenten min om dette. Hun sa at vanlig kokosmelk ofte klumpet seg, men om jeg kjøpte light-utgaven ville den ikke gjøre dette. Da får jeg prøve det neste gang. Kokosmelk er jo hermetikk og skal holde seg i flere år. Jeg kuttet opp to laksefileter og stekte disse. I tillegg til de restene jeg fant i kjøleskapet, smakssatte jeg gryten med soyasaus og fiskesaus. Jeg smakte på gryten og laget en grimase. Den gryten ville ikke jeg spise. Jeg synes ikke smaken av fiskesausen var noe god i det hele tatt, men samboeren min mente at den var helt grei på smak. Jeg kokte noen eggenudler i 5 minutter og middagen var servert. Jeg stekte meg et grovt ost- og skinkehorn. Samboeren min mente at det halvstekte hornet skulle stekes i 15 minutter fra dypfryst tilstand, men jeg mente det holdt med 12 minutter. Han hadde rett. Det var litt kaldere enn romtemperert i midten.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - Bloggen til Lise