Bloggen til Lise

Sjokoladekjeks med Non-stop til assistenten min

I natt kom døtrene til assistenten min hjem etter å ha vært tre måneder i USA. Jeg hadde lovet henne at jeg skulle bake noe til henne. Jeg hadde tenkt å bake disse havregrynsbollene med rosiner, men det ble ikke tid til det. Istedenfor laget jeg disse sjokoladekjeksene som jeg fylte med Non-stop istedenfor sjokoladebiter. Jeg laget de første gang i midten av desember 2018 og de ble en stor suksess. Jeg tenkte at disse må jo være ypperlige å en gang ta med en porsjon av en gang jeg skal på besøk til nevøene min. De er ganske holdbare om de oppbevares tett i kakeboks.

Jeg smeltet ca. 180 g smør og kjølte det ned ved å sette hele kjelen ned i litt kaldt vann. I en bolle målte jeg opp 250 g brunt sukker og 100 g hvit sukker. Når smøret var blitt romtemperert hadde jeg det over sukkeret og rørte det hele godt sammen til det ble en ganske kornete masse. Jeg vispet sammen to egg og hadde over i tillegg til én eggeplomme og rørte det inn. Jeg lot det stå å svelle i et par minutter mens jeg fant frem miksmasteren og fant frem sjokoladesausen. Jeg brukte appen Seeing AI for å lete frem den riktige flasken med sjokoladesaus. Jeg pisket opp eggeblandingen til en litt tykk og luftig eggedosis og hadde i en del sjokoladesaus. Jeg vet ikke helt hvor mye sjokoladesaus, for jeg bare hadde oppi en del til jeg tenkte det var nok. Jeg blandet det inn med miksmasteren. Jeg blandet også inn bakepulver og 2 ts vaniljesukker. Til slutt hadde jeg i to poser Non-stopp og blandet inn. Jeg hadde i 350 g hvetemel, så mye som det stod i oppskriften, og knadde det inn for hånd, men siden jeg hadde hatt i ekstra sjokoladesaus, måtte jeg ha i ca. 175 g ekstra med hvetemel før massen fikk passelig konsistens.

Jeg la plast over bollen og satte den i kjøleskapet i 30 minutters tid. Deretter trillet jeg nærmere 70 kuler som var på størrelse med en fylt teskje og stekte dem deretter på 210 gr. midt i ovnen i 12 minutter. Kjeksene ble gode, men de ble ikke like sprø som sist, så de hadde kanskje tålt ett eller to minutter til? Mulig det skyltes at jeg da hadde kun én pose med Non-stop i og at det var sjokoladen som gjorde de litt mykere.

Nøkkelord:

Laks med bacon, bakte cherrytomater og melonsalat

I dag var det litt restemiddag og litt ny middag. Jeg brukte denne torskemiddagen med bacon og sitronpotetmos som utgangspunkt og serverte restene av melonsalaten vi hadde inntil middagen på søndag og mandag. Jeg kommer tilbake til hvordan den smakte, men jeg synes det ble en god middag med et friskt tilbehør. Jeg fant oppskriften på Trines matblogg og hun har i grunnen mye god mat å dele! En annen god middag jeg har laget flere ganger til meg og samboeren min som jeg har funnet på hennes nettside er denne kyllingformen med paprika, mango og ananas.

Jeg begynte med å skrelle poteter til sitronpotetmosen. Jeg kokte opp vannet (uten grønnsaksbuljong eller salt i vannet, for da ville potetmosen ha blitt seig) og lot det koke i ca. 20 minutter. Jeg skylte av cherrytomatene, ca. 20 stk., og penslet dem med olje. I oppskriften står det at jeg skulle dryppe over dem med olje, men det går ikke som blind. Derfor tok jeg litt rapsolje i en kaffekopp og penslet over tomatene med en pensel. Jeg klippet opp baconet siden jeg synes det går lettere å klippe det opp enn å skjære det opp med kniv.

Mens samboeren min stekte først baconet og deretter fisken (vi brukte laks istedenfor torsk), satte jeg inn formen med cherrytomatene i ovnen som stod på 175 gr. varmluft og lot dem stå der i 10 minutter. Jeg laget potetmosen ved å stampe potetene, smelte litt smør i mikroen og blande inn. Jeg målte opp ca. 1 dl melk og blandet inn. Jeg hadde revet skallet av én økologisk sitron og blandet i. jeg hadde funnet frem gressløk fra fryseren, men den ble stående igjen på kjøkkenbenken...

Middagen ble servert. Melonsalaten var på sin siste dag i dag, men den var fullt ut spiselig. Samboeren min sa at vannmelonen var litt blekere i fargen, men ellers så salaten helt fin ut. Baconet skulle egentlig serveres sammen med sjyen, men jeg løftet ut baconbitene. Jeg er redd det hadde blitt litt for mye fett for min lille sleeve-mage med bacon, baconsjy og fisk som var stekt i baconfettet, men fisken smakte veldig godt. Cherrytomatene synes jeg ikke noe om. De var bløte, uten konsistens og smakløse når de var stekt. Potetmosen derimot synes jeg var utrolig god. Den var frisk i smak, men dessverre var den blitt litt kald. Den er noe jeg kommer til å lage mer av.

Nøkkelord:

Kylling i marinade med melonsalat og stekt tomat

I dag ble det den kyllingen med tilbehøret det ikke ble til middag i går. I går laget jeg en rosmarinmarinade. Da kuttet jeg opp en busk rosmarin, jeg antok at det ble drøye 5 ss, og den var ganske seig og ekkel å jobbe med. Om eller når jeg skal fryse ned rosmarin tror jeg at jeg skal kjøpe inn to-tre potter og skjære opp med en gang slik at jeg slipper å ha noe mer med den å gjøre på en stund. Jeg synes rett og slett at den var litt ekkel. Jeg raspet skallet av én sitron og delte den i to og presset ut saften. Dette hadde jeg i samme bolle som de oppkuttede bladene av rosmarinen. Deretter målte jeg opp olivenolje og soyasaus. Istedenfor hvitvin brukte jeg eplejuice som erstatning. Jeg rensket og finkuttet tre sjalottløk hadde i blandingen og hadde til slutt i 1 ts svart pepper. Når jeg skal ha i pepper i en marinade, bruker jeg oftest ferdig malt pepper. Jeg synes det er lettere å beregne mengde på enn den jeg maler selv, så kan jo hver enkelt mene hva man vil om det. Jeg hadde alt sammen i en brødpose og la begge kyllingfiletene ned i posen og blandet marinaden over filetene. La en ekstra pose utenpå og la dette i en bolle i kjøleskapet. Dette har da ligget og marinert seg natten over.

Jeg laget også melonsalat som bestod av en kvart vannmelon, en halv honningmelon og en hel agurk som jeg delte opp i biter. Da jeg laget dette til min venninne løftet jeg flere terninger med vannmelon i bollen samtidig og mange steiner fulgte med. I dag løftet jeg oppi en og en terning, undersøkte hver terning og plukket ut de steinene jeg oppdaget og de terningene jeg merket var litt bløte eller porøse kastet jeg fordi de lett kunne inneholde stein. Det lå igjen nokså mange steiner på skjærebrettet mitt. Ved å gjøre det på denne måten, har jeg i hvert fall gjort det jeg som blind kan gjøre for å unngå stein fra vannmelonen i melonsalaten - og bedre kan jeg ikke gjøre det.

I dag forsøkte vi å grille paprikaen til den grillede paprikasausen i stekeovnen. Jeg fant fremgangsmåten på Fru Timians nettside og vi satte stekeovnen på full styrke, hos oss vil det si 300 gr., og jeg delte hver paprika i to og fjernet kjernen og rensket ut det hvite så godt det lot seg gjøre når de var halve. Paprikaen skulle stekes til den hadde fått store svarte flekker på skallet. Vi tok tiden og på disse paprikaene, som var ganske store, tok det 18 minutter, men det kan være det hadde holdt med 16 minutter også. Dette, med å grille paprikaen i stekeovn, er faktisk en litt mer blindevennlig fremgangsmåte fremfor å grille dem i stekepannen. Jeg kan ta omtrentlig tid og ev. bruke Facetime for assistanse fra noen som kan hjelpe meg med å se om de har fått svarte flekker på seg. Vi pakket dem inn i folie i noen minutter, ikke lot dem ligge i plast i 15 minutter som det står i denne jentas fremgangsmåte, og lot de deretter ligge å avkjøle seg i fri luft. Når de var lunkne (fordi jeg var ferdig med melonsalaten) tok jeg av skallet med fingertuppene. Skallet føltes litt stivere enn når de ble stekt i stekepannen, men ellers var det ikke stor forskjell. Jeg kuttet opp paprikaen i firkanter. Jeg kokte en terning grønnsaksbuljong i 2 dl vann slik at den løste seg opp og hadde deretter oppi paprikabitene. Jeg hopper over trinnet med å steke paprikabitene. Jeg gjorde det med en feiltakelse første gang og jeg synes ikke det utgjorde noe negativt for sausen sin del. Mens disse kokte seg i ca. 5 minutter, krydret jeg med litt salt og pepper. Jeg fant også frem ca. 50 g smør som jeg hadde oppi når 5 minutter hadde gått. Mens smøret kokte inn, rørte jeg hele tiden. Jeg lot det koke i ytterligere 3-4 minutter til. I dag hadde jeg sausen med paprikabitene i en litt høy beholder som hører til stavmikseren min. Deretter moste jeg sausen med stavmikseren i denne siden det hadde blitt litt lite innhold til å gjøre det i kjelen (jeg laget saus i dag av to paprikaer). Det var gjort på få sekunder. Jeg helte innholdet tilbake i kjelen og sausen var ferdig. Det var enda litt tid til middag, men sausen kunne bare varmes opp igjen.

Kyllingen stekte vi i stekeovn på 190 gr. med steketermometer. Da skal kjøttet få en kjernetemperatur på mellom 68-72 gr. Her strides de lærde litt, men ifølge Matprat.no, som er en seriøs nettside innen matlaging og opplysning, oppgir Opplysningskontoret for egg og kjøtt at kyllingfilet på 200 g skal stekes i ovn på 200 gr. i 25-30 minutter eller til den oppnår en kjernetemperatur på 68 gr. De anbefaler også gjerne å la kyllingfileten få en liten stekeskorpe før den stekes i ovnen.

Jeg delte en tomat i to, kvernet litt salt og svart pepper over og hadde over litt basilikum. Når jeg skal strø over basilikum, tar jeg litt i hånden min og tar litt mellom fingrene og strør det over tomatene. På denne måten har jeg kontroll over hvor mye jeg får ut av krydderglasset. Jeg la til sist en kvart ostebit på toppen av hver av de halve tomatene. Når kyllingen var ferdig, la vi litt folie over formen, skrudde opp temperaturen til 225 gr. og satte etter hvert inn formen med de to halve tomatene. De lot jeg steke i 10 minutter. De ble nå helt passelig stekt. Sist erfarte vi at de ble litt lite stekt på 200 gr.

Og til slutt var middagen servert med kokt ris inntil. Kyllingen var saftig og god. Akkurat passelig stekt, men marinaden var kanskje ikke av de beste? Jeg liker vanligvis urtemarinade godt, men jeg tror ikke det var smaken av rosmarin som var problemet her, snarere kanskje eplejuice eller sitron som gjorde den litt sur. Sausen var litt sterkere i dag. Jeg hadde kanskje vært litt ivrigere med pepperkvernen enn de to første gangene? Men ellers smakte sausen godt. Jeg synes for øvrig at paprikasausen passet bedre inntil kylling enn biff, men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg liker kylling bedre enn biff? Melonsalaten og tomaten var et frisk innslag som tilbehør.

Litt senere på kvelden gjorde jeg en liten innsats i å lære meg å renske mango. Samboeren min lærte meg hvordan jeg skulle dele mangoen riktig vei, dvs. på langsiden, for ikke å treffe steinen og få skallet av med å bruke siden av et kjøkkenglass. Det var lettere enn jeg trodde! Jeg hadde delene oppi hurtighakkeren. Jeg delte en lime i to og presset saften ut av de to halvdelene, noe som ga meg ca. 1/2 dl, det jeg skulle ha, og jeg målte opp 1/2 dl olivenolje. Jeg målte opp 1 ss korianderfrø og knuste i morter og hadde i blandingen. Til slutt målte jeg oppi 1 ss med akasiehonning. Dette kjørte jeg til en jevn mos. Jeg la to kyllingfileter i en brødpose og helte over marinaden. Denne får stå til i morgen.

Edit - skrevet mandag 18. mars 2019: Mangomarinaden ble faktisk overraskende god både av smak og lukt!

Nøkkelord:

Det ble spaghetti med kjøttsaus i kveld

I dag var egentlig planen å ha en reprise på middagen jeg laget til min venninne fredag for litt mer enn en uke siden, bare at vi nå skulle ha tilbehøret inntil kyllingfilet, men jeg skulle bare sitte litt til og få varmen i meg og plutselig var klokken blitt 18.20. Da var det litt sent å skulle begynne å grille paprika til sausen og lage melonsalat. Det tar raskt et par timer og gjerne litt til. Jeg tenkte raskt; vi hadde en boks hermetiserte hakkede tomater og vi hadde mindre klumper med kjøttdeig i fryseren. Jeg bestemte meg for å la kyllingen vente til neste dag og lage en halv porsjon med spaghetti med kjøttsaus som lørdagsmiddag - da jeg lagde det for 5-6 uker siden smakte i hvert fall hjemmelaget spaghetti med kjøttsaus bedre enn den ferdige pulverposen fra Toro.

Vi tok opp ca. 200 g kjøttdeig og jeg satte den inn på en tallerken i stekeovnen og lot den stå der på 30 gr. i ca. 40 minutter. I mellomtiden Skrelte jeg to små gulrøtter og kuttet de opp i små staver og hadde en stor paprika og kuttet den opp i større terninger med Nizer Dizeren. Jeg tenkte i ettertid at en stor paprika ville bli litt mye paprika og jeg la til sides litt som samboeren min kunne bruke til pålegg her hjemme. Da gjør det ikke noe at det er kuttet opp i terninger. Jeg hadde igjen én sjalottløk etter at jeg laget rosemarinmarinaden til kyllingfileten tidligere i dag, og kuttet opp denne og stekte den blank. Det ble en passelig mengde til mengden kjøttdeig jeg skulle steke og siden vi ikke er så veldig glade i løk i utgangspunktet, passet dette fint. Jeg stekte kjøttdeigen og hadde den ferdig stekte løken i mot slutten. Deretter hadde jeg i en boks med hermetiserte hakkede tomater og lot det koke i ca. 7-8 minutter. Jeg krydret med litt basilikum, salt og pepper og hadde i 1 ss søt chilisaus. Jeg kokte opp vann til pasta med litt kvernet salt i og kokte 3 dl pasta i 7 minutter. Rett før servering av gryten hadde jeg i en neve oregano som jeg hadde hentet fra fryseren.

Dette ble akkurat nok til en middag for meg og samboeren min, men da vi hadde gått fra middagsbordet kom jeg på: De oppkuttede bitene av gulrot og paprika stod igjen i kjøleskapet. Det er ingen fare. I morgen formiddag tenker jeg å lage en tomatpølsegryte jeg har handlet inn middagspølser til for noen dager siden som jeg kan bruke disse grønnsakene til og som jeg kan fryse direkte ned. Hvorfor i all verden tomatpølsegryte? Fordi jeg i blant synes det er godt med litt barndomsminner fra den tiden jeg fikk spaghetti a la capri på boks og spaghetti med maxboller, men det er noe jeg ikke kan spise lenger pga. at det er MUK-mat (maskinelt utbeinet kjøtt) og da må jeg selv forsøke å lage alternativer jeg tåler som f.eks. pølsegryte. Etter at jeg tok min gastric sleeve-operasjon i september 2013 tåler jeg ikke MUK-mat trolig fordi den inneholder for mye fett. Det er jo dessuten bare "søppelmat".

Nøkkelord:

Lasagne med pizzasaus-oppskrift

I dag var det hjemmelaget lasagne som skulle stå på middagsbordet. Jeg hadde to pakker med kyllingkjøttdeig som jeg ville få brukt opp før de gikk ut i morgen. Jeg følger ikke lenger den oppskriften jeg lenker til, men bruker mer den samme oppskriften som til min selvkomponerte pizzasaus. Når sausen får koke, jeg kjører den med stavmikser og blander den med den hvite sausen, blir det en god og fyldig lasagne. Etter at jeg begynte selv å lage min egen grønnsakssaus med masse grønnsaker, som gjør den mye fyldigere, synes jeg at den man får kjøpt av Toro er som å spise kjøttdeig med vann...

Jeg brukte min Nizer Dizer og kuttet raskt opp to mindre squash, fire middels store gulrøtter og to store paprikaer. Jeg hadde dette i en stor kjele og hadde over tre bokser med hermetiserte hakkede tomater og tømte restene av innholdet i hver boks med å ha litt vann i de og ha det også i kjelen. Jeg lot dette koke i ca. 45-50 minutter. Vanligvis ville jeg ha latt det koke i et par timer til, men jeg kom litt sent i gang med middagen. Samboeren min kjørte alle grønnsakene jevne med stavmikser og jeg tenkte mens han holdt på at i denne store kjelen hadde nok jeg også klart det siden det var såpass store mengder som skulle moses. Når alt var most, ble det hele mer tyktflytende. Jeg krydret det. I dag krydret jeg godt med oregano, sitronpepper, basilikum og koriander. Jeg skulle til å ha oppi hvitløkspepper også, men ombestemte meg da jeg kjente lukten. Det var noe som ikke passet inn. Maten ble ikke sterk og det var heller ikke meningen, men den fikk god smak. Samboeren min hadde vært så snill og stekt kjøttdeigen for meg og hadde det oppi sausen. Jeg lot det koke i ytterligere 30-40 minutter mens han også laget bèchamelsausen (den hvite sausen). Vi jukser riktignok litt og bruker pose til hvit saus og 7 dl melk, men det fungerer godt det også. Han la det i aluminiumsformer som tar ca. 3-4 dl og vi stekte én av dem i 30 minutter på 200 gr. De siste 10 minuttene la vi inn en hvitløksbagett. De siste fire formene satte vi inn i kjøleskapet til avkjølning og senere på kvelden satte vi de i fryseren. Senere kan vi ta en form opp, tine den og steke den som om den skulle ha vært fersk, dvs. på 200 gr. i 30 minutter. Det eneste vi må gjøre er å legge på ost. Det blir nystekt og så og si fersk lasagne rett fra fryseren. En fantastisk idé det der!

Nøkkelord:

Kalorifattig, men svært velsmakende middag!

I går begynte jeg å forberede middagen jeg ville servere til min gode venninne som kom på besøk i dag. Jeg ønsket å forberede det jeg kunne på forhånd, slik at det ble så lite som mulig å gjøre mens min venninne var på besøk. Hun skal, som jeg nevnte på tirsdag, gjennomgå en samme gastric sleeve-operasjon som jeg gjennomgikk i 2013 mandag 18. mars og må derfor følge en lavkaloridiett som ikke skal overstige mer enn 900 kcal i døgnet. Jeg ville derfor sette sammen en god middag, men som samtidig var kalorifattig. Min venninne ønsket seg som nevnt på tirsdag biff og tilbehøret valgte jeg ut ved å la meg inspirere denne siden til Matprat.no.

I går laget jeg derfor en melonsalat der jeg kuttet opp i biter 325 g honningmelon og 285 g agurk, men istedenfor druer hadde jeg oppi 425 g vannmelon. I Matvaretabellen kan jeg lese at 100 g honningmelon inneholder 37 kcal, 100 g agurk inneholder 10 kcal og 100 g vannmelon inneholder 35 kcal. Dette vil si at hele porsjonen inneholdt 291 kcal, i snitt vil en voksen porsjon melonsalat inneholde kun 25 kcal om jeg deler den på 5 porsjoner. Med andre ord en svært kalorifattig salat!

Et annet tilbehør jeg hadde, som var minst like kalorifattig, var de stekte tomatene hvor jeg delte i alt tre tomater hver i to halve deler, kvernet litt salt og pepper over og hadde litt tørket basilikum over til slutt. Siden samboeren min skulle steke biffstykket samtidig i stekeovnen, stekte vi tomatene på 180 gr. i til sammen 20 minutter. De ble nok litt for mye stekt, for jeg synes de dessverre ble noe vassne og bløte, og de hadde nok klart seg med 16-17 minutter. I oppskriften står det at de skal stekes på 225 gr. i ca. 10 minutter. Det står i Matvaretabellen at 100 g tomat inneholder 18 kcal og én tomat veier ca. 65 g, dvs. at om man spiser to halve tomater får man i seg i underkant av 12 kcal.

Paprikasausen var mye den samme fremgangsmåten som da jeg laget den på tirsdag. Denne gangen laget jeg sausen av tre paprikaer istedenfor kun én paprika, dvs. full oppskrift beregnet på fire porsjoner. Jeg fikk hjelp av samboeren min til å grille paprikaene i stekepannen. Jeg spurte ham om det var mulig for meg som blind å få til, men han sa at han ikke trodde det, ikke uten å i så fall bruke Facetime på mobilen der noen kunne gi meg tilbakemelding om når og hvor skinnet på paprikaen var blitt svart. Det tar ganske lang tid å grille paprikaer, men jeg tror det både er penger og kalorier spart siden Meny sin hermetiske røde paprika koster 61 kr. (eller 386 kr. pr. kg) og den ligger i olje. Jeg delte paprikaen opp i terninger og hadde den oppi 2,5 dl oppkokt vann sammen med en terning buljong og lot dem koke i ca. 7-8 minutter. Jeg krydret med litt salt og pepper. Jeg lette og lette etter hvitløken, men kunne ikke finne den. Da jeg ryddet opp etter meg, fant jeg den - i oppvaskkummen. Jeg hadde oppi ca. 50 g med vegansk smør (siden min venninne ikke skal ha animalsk fett) og lot det koke i ytterligere 4-5 minutter til mens jeg rørte hele tiden. Det veganske smøret er ganske mye mykere enn det jeg er vant til fra meierismør. Til slutt hadde jeg alt sammen i hurtighakkeren, satte lokket godt på og kjørte det hele til en saus. Lokket var helt på, men likevel sprutet det saus utover hele - på kjøkkenbenken, på veggen, på vannkokereren og på meg. Da jeg ryddet og vasket opp etter meg etterpå, måtte jeg ringe opp min mor på Facetime for å få litt hjelp til å se over at jeg hadde fått med meg alt sølet. Det er jo greit at kjøkkenet ser litt presentabelt ut når jeg får besøk av en venninne som ser normalt... Jeg smakte så vidt på sausen og kunne si meg fornøyd. Dette er nok en av de bedre sausene jeg har laget og dessuten er den svært mager og sunn kun bestående av paprika, vann og litt vegansk smør i tillegg til buljong, salt og pepper. Paprika består kun av 30 kcal pr. 100 g og i snitt veier en gjennomsnittlig paprika ca. 65 g, dvs. at denne sausen bestod av totalt 58,5 kcal eller om jeg deler det på 4 porsjoner blir det i overkant av 15 kcal pr. porsjon med saus.

Og så var det kjøttet - elgebiffen som jeg hadde lagt i en urtemarinade basert på appelsinjuice som jeg gjorde klart i går kveld. Som jeg nevnte så vidt, er det utrolig mange marinader som er basert på olje, olje og atter olje. Det var rett og slett ikke noe alternativ engang å skulle vurdere på en lavkaloridiett. Jeg ble derfor glad da jeg endelig kom over denne urtemarinaden til biffkjøtt. Det var jo riktignok en halv desiliter med olje også der, men den erstattet jeg med godt hell ut med appelsinjuice. Siden vi denne gangen skulle marinere et helt stykke biff på 425 g valgte jeg å lage dobbelt mengde marinade,dvs. 3 dl appelsinjuice. Nå er egentlig juice "fy fy" på denne dietten, men jeg brukte nypresset appelsinjuice som ikke var tilsatt ekstra sukker og det er tross alt det beste. Min venninne kan spise én frukt (inkl. appelsin) til dagen og jeg tenker at det er ikke meningen at man skal drikke den marinaden - den skal bare marinere kjøttet. Jeg presset saften ut av 1 1/2 lime, finkuttet koriander, mynte og timian (siden samboeren min ikke fikk tak i basilikum på butikken), hadde i 5 hvitløksfedd, chilisaus, salt og svart pepper og hadde alt sammen oppi appelsinjuicen. Ett gjennomsnittlig hvitløksfedd veier 3 g og inneholder da hele 3,45 kcal, noe som utgjør drøye 17 kcal. Det er ganske mye med tanke på så liten mengde, men igjen valgte jeg å fokusere på at marinade tross alt bare skal smakstilsette kjøttet og den skal tørkes av kjøttet før steking, selv om litt tekkes inn i kjøttet under marineringen, blir det meste liggende igjen i posen når kjøttstykket løftes ut.

I dag skulle kjøttet stekes. Da samboeren min kom hjem fra jobb, hadde jeg gjort alt annet til middagen klar i går og tidligere på dagen før min venninne kom og han lot kjøttet få en liten stekeskorpe i pannen. Siden min venninne skal avstå fra å bruke stekefett, brukte han det veganske smøret i stekepannen. Han satte kjøttstykket inn i stekeovnen på 200 gr. og satte det integrerte steketermometeret som fulgte med ovnen vår i kjøttet. Han stekte som sagt samtidig tomatene. Etter ca. en halv time varslet det om en kjernetemperatur på 70 gr., noe som betyr godt stekt og det foretrekker både min venninne og jeg når det kommer til biff. Han stod også for koking av ris og oppvarming av sausen som jeg hadde satt i kjøleskapet. Jeg synes det er veldig greit med all mat som kan gjøres på forhånd når jeg får besøk. Da slipper jeg å stå på kjøkkenet og kan heller være sosial med besøket.

Skal jeg tillate meg selv å skryte litt, synes jeg dette ble en svært vellykket middag. Sausen var smakfull og fyldig. Salaten var frisk og god. Kjøttet var saftig og mørt. Det eneste var at tomatene var litt bløte, men fullt ut spiselige. Tilbehøret til denne middagen blir kun 72 kcal for en voksen porsjon, om man regner 100 g ris øker det med 354 kcal og elgebiff er magert kjøtt hvor 100 g er 100 kcal (til sammenligning er 100 g kylling uten skinn 104 kcal). Min venninne skulle kun spise 2 ss ris, dvs. 70 kcal og et biffstykke på ca. 120 g, dvs. i et måltid på ca. 260 kcal. Jeg synes dette var en svært artig utfordring å få - å skulle finne frem til et kalorifattig, men likevel velsmakende og innbydende måltid. Det tror og håper jeg at jeg lykkes med.

Nøkkelord:

Generalprøve på middag jeg skal servere til min venninne på fredag

I kveld testet jeg ut middagen på min samboer som jeg skal servere til min venninne på fredag. Hun skal ta samme vektoperasjon som meg (gastric sleeve) om under to uker og må gå på en lavkaloridiett (også kaldt knekkebrødkur) hvor kaloriene pr. dag ikke må overstige 900 kcal. Det er visse matvarer hun helst bør holde seg unna. Hensikten med lavkaloridietten er å slanke leveren for at kirurgen skal få bedre plass i bukhulen når han bl.a. skal måtte flytte på leveren under operasjonen. Jeg har derfor de siste par dagene sittet med Matvaretabellen, som for øvrig er et nyttig verktøy i flere sammenhenger, og sett på antall kalorier for flere matvarer som har vært aktuelle og matarer som ikke har blitt aktuelle etter at jeg har sett på Matvaretabellen.

Jeg sa til min venninne at hun kunne få lov til å velge seg det hun ikke orket å lage til seg selv til vanlig og da ønsket hun seg biff. På listen over tillatte matvarer står det at hun kan spise 120 g ytrefilet, men jeg tenker å servere elgebiff som jeg har fått av min far som går på elgejakt. Det er et svært magert kjøtt som kun inneholder 100 kcal pr. 100 g. Som tilbehør i dag serverte jeg stekte tomater og blomkålpuré inntil ris og en grillet paprikasaus. I tillegg hadde vi den enkle salaten og hvitløksdressingen fra kebaben jeg laget på søndag. Når min venninne kommer på fredag, tenker jeg i tillegg å servere en squashsalat og melonsalat.

Det var en utfordring å finne en marinade til kjøttet som ikke var basert på olje, men til slutt fant jeg urtemarinaden som er hovedsakelig basert på appelsinjuice. Jeg erstattet den siste halve desiliteren med olje med appelsinjuice også. Jeg hadde oppi hvitløk, limesaft, salt, pepper og de friske urtene hentet jeg fra fryseren. Men chilisausen, kanskje den viktigste og mest smaksrike ingrediensen, glemte jeg... Jeg lot biffen ligge på kjøkkenbenken å marinere seg mens jeg begynte på sausen:

Jeg så at kjøpt grillet paprika på glass lå i olje og jeg tenkte at det kanskje ikke var så bra med tanke på kalorier. Jeg er litt pysete når det kommer til steking av ting som spraker mye og derfor var jeg glad da samboeren min sa seg villig til å hjelpe meg med å grille paprikaen, for grilling av skinnet på paprikaen spraket! Etter ca. 15 minutter pakket vi den inn i folie og lot den ligge der å dampe av seg i noen minutter for at skinnet skulle løsne, og deretter pakket vi den ut for å avkjøle seg til romtemperatur. I en video på Youtube som samboeren min så på, brukte de kniv for å skrelle paprikaen, men jeg fant ut at det mest effektive for meg som blind var rett og slett å bruke fingertuppene (ikke neglene først og fremst) litt forsiktig og skrape av skallet. Paprikaen var blitt ganske myk, våt og seig. Jeg delte den i to og rensket ut kjernen og frøene. Jeg delte den opp i små biter og hadde over ca. 1,5 dl oppkokt buljongvann (dvs. vann jeg hadde kokt sammen med en terning grønnsaksbuljong) og lot det koke i ca. 5 minutter. Jeg hadde i hvitløk, krydret med salt og pepper og hadde oppi litt smør. Egentlig er ikke meierismør tillat på en lavkaloridiett. Jeg brukte denne gangen meierismør, men jeg har vegansk smør liggende som jeg rett og slett ikke tenkte på å bruke som er tillat. Lot det koke litt til og da tyknet sausen merkbart. Jeg kjørte sausen med stavmikser for å få jevnet den, i hvert fall så godt det lot seg gjøre med så små mengder.

Jeg delte tomatene i to, kvernet over salt og pepper og hadde over timian. Jeg oppdaget nå at det skulle være oregano. Jeg satte de inn i stekeovnen på 200 gr. og lot dem stå der i 10 minutter. Nå oppdaget jeg også at de skulle stått på 225 gr. Det var kanskje ikke rart at samboeren min bemerket at tomatene kunne ha stått litt lenger i stekeovnen når vi skulle spise?

Samboeren min stod for stekingen av biffen - det er han som kan slikt. Han tok stykkene opp av marinaden - og det luktet urter - og lot de få en liten stekeskorpe. Deretter satte han dem inn i stekeovnen på 200 gr. og stilte steketermometeret på å varsle når den nådde en kjernetemperatur på 70 gr. Han tok sin biff ut litt før for at den kunne nå kjernetemperaturen på benken mens min stod i litt lengre.

Og, blomkålpureen, jeg har nesten ingen erfaring med pureer og vet egentlig ikke hvilken konsistens de skal ha. Jeg delte opp blomkålen i buketter og kokte dem møre (også stilken/roten) i litt vann sammen med en liten skvett melk. Vannet kokte litt over for meg og sannelig ble det vått på benken! Jeg hadde blomkålen i hurtighakkeren og moste dem til en mos. Deretter blandet jeg inn litt matfløte og ørlitt smør og 1 ts sukker.

Og så var middagen servert. Blomkålpureen var vel ikke noe å rope hurra for. Den var litt for kornete, mente samboeren min, dessuten var den kald. Jeg burde kanskje la blomkålen koke litt lenger og mose blomkålen videre sammen med matfløten neste gang? Jeg bestemte meg der og da for at blomkålpuré skulle jeg ikke servere til min venninne. Det vil jo uansett bli mer enn nok tilbehør. Det passet egentlig bra å få sortert ut et tilbehør. Samboeren min syntes paprikasausen var god - "den minner om noe jeg har fått servert på en restaurant en gang" og det var vel egentlig kvalitetsstempel godt nok. Jeg kunne kvittere tilbake med at biffen var passelig stekt, mør og saftig. Mye bedre enn mange av de tørre jeg har fått servert på restaurant. Tomatene kunne som sagt ha vært stekt noe mer.

Nøkkelord:

Det ble ikke karamellmousse, men semifreddo-iskrem med kaffesmak

I går laget jeg en enkel fuktsalat hvor jeg delte opp to epler, to pærer, to appelsiner, to bananer og en del druer og hadde litt appelsinjuice over dette for å unngå at fruktkjøttet ble brunt. Jeg hadde i bunnen av bollen noen rosiner slik at de fikk suge til seg all den gode fruktsaften. Jeg hadde også tenkt å ha oppi kiwi og ananas, men bollen var blitt full.

I dag ville jeg lage en dessert til meg selv, men det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg ville lage denne karamellmoussen og fikk litt hjelp av samboeren min til lagingen av selve karamellen. Jeg, som blind, tør ikke å begi meg ut på å smelte karamell av sukker. Det blir for varmt og ukontrollerbart. Han hadde 250 g sukker i en kjele og lot det smelte på svak varme. Når det hadde karamellisert seg, dyppet han kjelen ned i kaldt vann i noen sekunder og hadde den tilbake på platen. Den raske avkjølningen var det som skulle til for at karamellen skulle få den riktige konsistensen. Han hadde oppi 6 ss vann og lot den koke videre til den var bløt og flytende. Vi avkjølte den litt. Jeg forstod raskt at denne karamellen kom til å bli hard og ikke god i en karamellmousse. Jeg overtalte derfor samboeren min til å forsøke å lage 2/3 av den gode karamellen i oppskriften til disse snickersbollene etter at vi hadde spist middagsrester fra i går:

  • 150 g sukker
  • 2 ss vann
  • 1,5 dl kremfløte
  • 100 g smør

Ha sukker og vann i en tykkbunnet kjele, og la blandingen koke uten noen som helst form røring til sukkeret blir flytende og lysebrunt. Først da tilsettes smøret, og du kan røre rundt i karamellen slik at smøret smelter. Ta kjelen av platen. Varm opp kremfløten og ha i, og la så karamellen småkoke i ca. 3 minutter under stadig omrøring. Ta kjelen av platen og avkjøl karamellen i romtemperatur til den er kald og tykk i konsistensen.

Jeg ville gjerne få brukt opp de 5 eggene jeg hadde kakket i bollen og blandet med 60 g sukker og så vidt rørt sammen. Samboeren min fulgte fremgangsmåten, men justerte det ned til 2/3 av oppskriften, men dessverre ble karamellblandingen noe mørkere enn vanlig og fikk litt svidd smak. Vi ga opp karamellmoussen for denne gangen.

Jeg gikk og søkte i oppskriftene mine. Hva kunne jeg bruke eggene mine til? Jeg lot til slutt samboeren min få ta valget - enten en sjokoladekake eller semifreddo italiensk iskrem med kaffesmak. Han synes at iskremen hørtes mest spennende ut. Jeg hadde oppi ca. 1 dl brunt sukker (dvs. 90 g) i tillegg til det hvite sukkeret. Jeg lot det vispe seg vel og lenge til tykk eggedosis. Jeg hadde i 1 ts vaniljeekstrakt og 2 ss kaffepulver. Da jeg hadde hatt i kaffepulveret nølte jeg litt. Jeg hadde bare pulverkaffe, dvs. frysetørket pulver som man rører ut i kokende vann, og ville det fungere på samme måte som espressokaffe? Jeg tenkte med meg selv at jeg ville gå til innkjøp av en liten boks med espressokaffo fordi det i blant står espressokaffe i oppskriftene jeg kommer borti. Om jeg skulle følge oppskriften, skulle jeg egentlig ha oppi én spiseskje til med kaffe, men siden jeg ble i tvil om dette var det riktige, ba jeg samboeren min om å ta en smak. Blandingen var mer enn sterk nok. Jeg vurderte å kaste alt sammen, men vi kom frem til at trolig ville smaken mildnes noe når det skulle blandes sammen med kremfløte og eggehviter.

I en annen bolle vispet jeg kremfløte til krem. Jeg skulle egentlig ha hatt 4,5 dl, men jeg hadde nok knapt bare 3,5 dl. Det fikk jeg klare meg med. I en tredje bolle vispet jeg eggehvitene stive. Jeg tok miksmasterbollen ut av stativet og blandet inn først kremen i eggedosisen og deretter eggehvitene. Jeg hadde ikke amaretti eller amarettini, men istedenfor hadde jeg i tre-fire håndfuller små melkesjokoladelinser av god kvalitet fra Tea and Coffee. Samboeren min hjalp meg med å ha isblandingen over i tre former. To små og en noe større form som vi satte i fryseren.

Edit - skrevet mandag 4. mars 2019: Isen fikk en noe mildere kaffesmak, men den passer best inntil en annen is og ikke som is alene.

Nøkkelord:

Baking av brød i dag

I går blandet jeg sammen frø og korn til Sissels grovbrød. Jeg brukte ikke vekt denne gangen, men tok det omtrent på øyemålet. F.eks. veier 1 dl linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner alle 55 g og jeg skulle ha 75 g. Jeg hadde også i 200 g (dvs. 4 dl)grovt rugmel. Jeg hadde ikke grovt sammalt hvetemel i hus og derfor lot jeg meg inspirere litt. Jeg tok 1 dl av fint rugmel (50 g), 2 dl av havremel (90 g) og 70 g mer havregryn enn det stod opprinnelig i oppskriften, dvs. til sammen 120 g eller 3 dl. Til sist hadde jeg kanskje 1 dl med havrekli oppi. Jeg blandet det hele godt sammen og hadde over 9-10 dl med kaldt vann og rørte vannet inn. Jeg lot det stå over natten til i dag.

I dag fant jeg frem en kjele og målte opp 2 dl vann. Jeg hadde i litt honning, jeg måler aldri opp, men bare tar oppi en dæsj, og varmet det opp noe. Jeg hadde det oppbløtte frø- og kornblandingen min over i kjøkkenmaskinen og lot den elte seg litt forsiktig. Jeg smuldret i gjæren og hadde væsken i. Eltet deretter inn litt og litt mel. Først 300 g, deretter inn 250 g mer, deretter inn ytterligere 250 g og til sist inn slik at jeg til sammen hadde hatt i 950 g hvetemel. Jeg lot den stå å elte seg i 10 minutter. Jeg synes ofte det er vanskelig å få av bollen fra kjøkkenmaskinen. Det er vanskelig å få tak på bollen og maskinen samtidig, men jeg fikk hjelp av samboeren min. Han bemerket av bollen var varm. Skulle den bli det? Jeg sa at det var en vanlig prosess i gjærdeigen når den ble eltet. Når deigen eltes, øker temperaturen i deigen. Det er derfor viktig at du ikke skal ha for varm væske i deigen, for under eltingen økes temperaturen i deigen ytterligere i tillegg til den temperaturen den får av væsken. Jeg satte deigen til heving i halvannen time.

Da jeg tok deigen på bakebordet, var den fortsatt litt klissete og jeg måtte til sammen ha ca. 1,5 dl hvetemel før jeg så meg fornøyd. Jeg hadde deigen i fire godt smurte brødformer. Samboeren min skal ta æren for smøringen av brødformene. Jeg stakk en gaffel ca. 8-10 ganger ned i hvert brød og deretter penslet jeg over de med kaldt vann. Jeg satte de inn nederst i ovnen på nederste rille på 50 gr. og lot de stå der i 30 minutter. Etter de 30 minuttene skrudde jeg opp temperaturen til 220 gr. og lot de stå der i ytterligere 45 minutter. Til slutt tok jeg brødene ut av formene, satte risten opp i midten av stekeovnen og lot brødene steke seg til slutt i 10 minutter uten form for å kvitte seg med den siste fuktigheten.

Edit - skrevet lørdag 23. februar 2019: I dag skar samboeren min opp brødet. Han sa at det smulte mye mindre enn de tidligere brødene. Jeg er ganske sikker på at det har sammenheng med at jeg eltet dette brødet mye lengre enn jeg har gjort med tidligere brød.

Nøkkelord:

After Eight sjokoladeis og fruktsalat

For to dager siden fikk jeg levert skjermleseren JAWS på døren av Hjelpemiddelsentralen. Fredag kveld satt samboeren min og reinstallerte både min stasjonære og bærbare PC. Hva gjør Lise da? Jo, jeg finner frem en oppskrift eller to og setter meg i sving på kjøkkenet som takk for hjelpen med PC-ene. Jeg laget en halv porsjon av After Eight sjokoladeis. Jeg begynte med å skille 4 egg. Det gjorde jeg enkelt med å løfte ut eggeplommene fra eggehviten. Jeg har gjort det slik etter at jeg klarte å rote bort den vesentlige delen til eggehviteskilleren min for 8-9 måneder siden. Jeg fant ingen god erstatning og fikk tipset av en svaksynt venninne. Det går raskt og jeg har enda til gode å knuse en plomme med denne fremgangsmåten. Det er jo særlig viktig å passe på å være nyvasket på hendene når jeg gjør dette - som med all matlaging. Jeg måte opp 3-4 ss finkornet sukker. Jeg valgte å bruke finkornet siden jeg synes det blir litt finere eggedosis med den enn om jeg bruker vanlig sukker. Jeg har tilfeldigvis finkornet sukker i skapene mine fordi jeg bruker det når jeg lager hjemmelaget vaniljesukker.

Jeg pisket eggeplommene og sukkeret til eggedosis mens jeg laget i stand sjokoladeblandingen: Jeg smeltet én plate mørk kokesjokolade i 1 dl kremfløte og hadde deretter i 100 g (dvs. en halv liten pakke) med After Eight og smeltet også den i. I oppskriften står det at man skal ha After Eight i biter i isblandingen. Jeg synes det fungerte fint å ha After Eight i smeltet da jeg sist laget After Eight-isen for ett år siden. Jeg har aldri fulgt oppskriften på dette punktet. Feilen oppstod ved at jeg gjorde feil da jeg trodde dette var den riktige fremgangsmåten. Jeg pisket 2 dl kremfløte til krem, som nesten ble pisket for mye, og blandet først den noe avkjølte sjokoladeblandingen med eggedosisen og deretter ble den piskede kremen blandet inn til sist. Jeg helte isblandingen i to mindre bokser og satte i fryseren. De to gangene jeg har laget denne isen, har jeg ikke rørt i iskremen under frysningsprosessen og jeg har ikke opplevd at det har blitt iskrystaller i iskremen.

Siden den isen passer utrolig godt inntil fruktsalat hadde jeg tenkt å lage det på fredag eller lørdag, men det ble ikke før i ettermiddag (søndag). Jeg var litt sliten i går og PC-en med nyinstallert JAWS fristet mer. Men i dag fikk jeg satt meg ned og jeg kuttet opp epler, pærer, druer, appelsiner, kiwi og ananas i tillegg til at jeg hadde oppi rosiner.

Nøkkelord:

Pannekaker med havregryn og havremel til middag

I dag var det pannekaker på dagens middagsmeny. Jeg bruker pannekakeoppskriften fra svigermor som basis når jeg lager pannekaker, men jeg gjør den litt grovere ved å erstatte det fine melet med litt grovt mel og havregryn. I dag brukte jeg også litt havremel. Jeg begynte med 2 egg som jeg vispet sammen og 5 dl melk. Jeg tenkte at jeg kunne ha i mer melk om det ble behov for det - og det ble det. Jeg hadde i litt kvernet salt. Deretter hadde jeg i 2 dl grovt sammalt hvetemel, 3 dl havregryn (dvs. 120 g) og 1 dl havremel. Jeg blandet godt. Da samboeren min kom hjem, lot jeg han ta over og han spedde ut røren slik at den ble litt mer passelig tykkelse på.

Jeg lot røren svelle i ca. 30 minutter før samboeren min stekte pannekakene i pannekakejern. Jeg tenkte litt over hvordan jeg best mulig kunne klare å steke pannekaker som blind i jernet. Den har en lampe på seg og enkelte jern klikker når lampen tennes eller slukkes, men dette jernet klikker litt til og fra uavhengig av hva som skjer. Jeg hadde en gang et toastjern hvor klikkingen var forutsigbar og hvor jeg kunne bruke det som indikator på at lampen var slukket og toasten var ferdig. Det kan jeg ikke med dette jernet. Jeg tenkte litt på å bruke lysindikator, men kom til at å ta tiden ville nok være det beste. Ulempen er at tiden det tar å steke en pannekake vil variere etter hvor tykk røren er. Min pannekakerøre varierer en god del fra gang til gang siden jeg slumper en del. Må jeg kanskje slutte med slumpingen og variasjonen? Kanskje lysindikator er den beste løsningen likevel? Jeg synes at pannekakene ble gode, men jeg orket bare én liten pannekake. Den var mektig!

Nøkkelord:

Laks og grønnsaker i ovn til middag i dag

I dag ble det en middag jeg synes er like lett å lage som laksepakke, nemlig laks og grønnsaker i ovn. Når jeg i tillegg bruker min Nizer Dizer, går middagslagingen enda raskere. Jeg bruker litt andre mengder enn det som står i oppskriften, men bruker de samme ingrediensene med unntak av løken:

  • 1 squash
  • 1 paprika
  • 2 store gulrøtter
  • 1/2 liten purre
  • 1 boks perletomater
  • 1 ts oregano
  • 1/2 ts timian
  • 1/2 dl sitronsaft

Jeg kuttet opp alle grønnsakene i grove biter, men hakket purren i litt mindre biter. La fisken over grønnsakene. Jeg blandet oregano og timian sammen med sitronsaft og helte over fisken og grønnsakene. Jeg la aluminiumsfolie over formen og satte den inn i forvarmet ovn på 210 gr. og lot den stå der i 40 minutter. Da jeg serverte denne middagen til svigerforeldrene mine i november i fjor mente svigermor at fisken godt kunne stekes litt lenger da vi stekte fisken i 35 minutter (på 200 gr.) og derfor lot jeg den steke i 40 minutter i dag og på 10 gr. høyere temperatur. Når jeg lager middag bare til meg og samboeren min, spiser vi kun fisk og grønnsaker og har ikke potet inntil.

Nøkkelord:

Sjokolademousse for å minnes Ingrid Espelid

Den 3. februar var det akkurat et halvt år siden Ingrid Espelid gikk bort. Jeg synes at hun fortjente å bli minnes på en verdig måte. Jeg ville minnes "kokka på Fjernsynskjøkkenet" ved å lage en av hennes desserter når jeg i går likevel fikk lyst til å gjøre noe på kjøkkenet. Jeg valgte ut sjokolademoussen til Ingrid Espelid. Den ligner mye på sjokolademousse med kun tre ingredienser bare at eggehvitene ikke blandes inn til slutt. Det gjør at sjokolademoussen blir mindre luftig og mer mektig. Jeg laget sjokolademoussen med mørk sjokolade og den fikk en ganske mørk smak.

Jeg smeltet én plate mørk sjokolade forsiktig over vannbad. Siden det stod i fremgangsmåten at sjokoladen ikke skulle røres i mens den ble smeltet, lot jeg den stå i fred. Mens den smeltet, pisket jeg krem av 2 dl kremfløte og jeg hadde i 1 ts vaniljesukker fordi jeg synes det gjør mye med smaken. Jeg sjekket om sjokoladen var smeltet med en gaffel. Jeg hadde i en og en eggeplomme. Jeg hadde svært små egg og jeg valgte å ha i et 3. egg for å få sjokoladen flytende nok. Jeg hadde sjokoladeblandingen i kremen og pisket den sammen. Jeg hadde det hele i en bolle med lufttett lokk. Jeg synes gjerne det er like greit å ha desserten i en større bolle til meg og samboeren min fremfor å porsjonere det i ferdige glass. Da tar vi en så stor porsjon som vi selv ønsker.

Nøkkelord:

Muffins av sjokoladekakeoppskrift

På torsdags kveld (7. februar) hadde jeg en "generalprøve" på å lage muffins av denne oppskriften på sjokoladekake fra Ågot som jeg har laget så mange ganger før. Det er til dette arrangementet jeg har forsøkt å lage browniemuffins med no-egg og veganske sjokolademuffins uten større hell. Jeg gjorde også et forsøk på å lage sitronmuffins (ikke veganske), men de ble også mislykkede.

Jeg laget på torsdag kun 1/4 oppskrift, dvs. 2 egg, 1 kopp sukker, 50 g sjokolade, 1 dl melk, 1,5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver. I tillegg hadde jeg oppi 1 ts kakao og 1 ts vaniljesukker. Jeg fylte til sammen 8 muffinsformer og stekte dem på 210 gr. i 15 minutter. Da samboeren min smakte på dem, mente han at det hadde gjort seg med litt glasur.

Neste dag var det tid for å lage muffinsene til arrangementet og litt større porsjon. Jeg laget det derfor av full porsjon. Jeg pisket godt og lenge eggedosis av 5 egg og 4 dl sukker. I oppskriften, inntil jeg redigerte den i dag, stod det "kopper" istedenfor "dl". Jeg vet håper ikke at "kopper" var ment amerikanske "cup", for i så fall er det uhorvelige mengder sukker siden 1 cup er 2,5 dl. Jeg tror at hensikten med å skrive "kopper" i oppskriften på sukker og mel i denne oppskriften, var at det skulle brukes like mye. Mens eggedosisen stod og vispet, varmet jeg opp melken og smeltet sjokoladen i den. Jeg hadde i to plater og den siste halve som jeg hadde igjen fra generalprøven min kvelden før. Jeg lot sjokoladeblandingen avkjøle seg litt. Jeg hadde oppi 1 ss kakao, 2 ts vaniljesukker og 3 ts bakepulver i eggedosisen og blandet det inn. Jeg hadde den noe avkjølte sjokolademelken i eggedosisen og til sist hadde jeg i 5 dl hvetemel. Da jeg laget sjokoladekake til assistenten min for 3 uker siden ble kaken helt flat og uten luft. Da lurte jeg på om det kunne skyldes at sjokolademelken hadde vært for varm, men nå tror jeg faktisk det kan skyldes at jeg rørte litt for mye etter at melet var tatt i røren. Jeg var i hvert fall bevisst å ikke røre for mye i røren nå og muffinsene hevet seg fint. Jeg hadde de i muffinsformer. Når jeg vet, eller i hvert fall regner med, at muffinsene vil heve seg godt, bruker jeg en litt mindre måleskje, en på 50 ml enn den jeg bruker når jeg f.eks. måler opp til browniemuffins som hever seg mindre. Jeg fikk til sammen 31 muffins. Jeg stekte nå muffinsene på 210 gr. i 14 minutter siden jeg synes de i går kanskje ble noe hardt stekt. Siden jeg ikke ser resultatet i ovnen, må jeg kun basere meg på tiden. Når muffinsene var kalde, pakket jeg dem inn i dobbelt lag med brødpose og la de forsiktig ned i kofferten.

Da samboeren min smakte på muffinsene dagen før, mente han at litt glasur hadde gjort seg bra på muffinsene. Jeg tok derfor med meg en liten boks hvor jeg hadde målt opp 4 ss kakao og 1 ts vaniljesukker med utgangspunkt i glasuren i denne oppskriften. Damen som hjalp oss på kjøkkenet smeltet da smør, blandet inn min blanding og blandet det sammen med melis til glasur. Hun hadde litt glasur på hver muffins. Jeg var svært nøye med å pakke boksen med kakaoblandingen inn i to brødposer og ett gummistrikk rundt - jeg ville ikke ha PC-sekken min full av kakaopulver...

Hjemmelaget spaghetti med kjøttsaus

I dag ville jeg forsøke noe nytt til middag. Jeg ville forsøke å utkonkurrere Toros paghetti og kjøttsaus med min hjemmelagde spaghetti med kjøttsaus. Jeg kuttet opp løk og stekte denne sammen med en pakke med kyllingkjøttdeig. Dette hadde jeg over i en kjele sammen med en boks hakkede tomater og hadde i 2 ss søt chilisaus og krydret med litt basilikum og pepper. Jeg lot det hele koke i 20 minutter mens jeg rørte om i blant. Jeg kokte 5 dl pasta, som ble litt mye pasta, og rett før servering av gryten hadde jeg oppi en liten neve med finhakket frisk oregano. På denne siden, "Krydder og urter", står det om krydderurter med store blader: "De kan også koke lenge med i maten mens de andre urtene bør tilsettes like før servering, ellers koker smaken bort." Oregano har nesten ikke blader i det hele tatt og skal derfor has i rett før servering. Oreganoen gjorde at gryten luktet friskt og litt sterkt, men smakte ikke sterkt. Og, Toros gryte tapte kampen. Hjemmelaget spagheti med kjøttsaus er mye bedre. Det tar dessuten bare 40 minutter å lage.

Nøkkelord:

Indisk currygryte med hjemmelaget peshwarinaan til middag på lørdagen (med god hjelp fra samboeren min)

I dag ble det indisk rød kyllingcurry til middag med hjemmelaget peshwarinaan som tilbehør. Det er en middag som tar litt tid å lage, men den er absolutt verdt tiden og jobben! Vi laget dette sist på nyttårsaften for bare noen uker siden. Da fikk jeg et par naanbrød til overs og forsøkte å fryse dem ned. I oppskriften står det ikke noe om at de kan fryses: "Naanbrød smaker best varme og helt nystekte. Har du rester, oppbevares de godt innpakket i plast til dagen etter og varmes da opp i mikro rett før servering." Vi tok dem opp for noen dager siden da vi hadde en indisk gryte til middagsrest fra fryseren til middag og tinte dem og varmet dem litt i stekeovnen og de ble gode. De ble kanskje ikke som nystekte, men som om de skulle være en dag gamle. Absolutt spiselige.

Jeg begynte på deigen til naanbrødene rundt 14.30-tiden. Jeg varmet opp 1 dl melk og hadde i litt sukker. Melken ble litt varm, men jeg avkjølte den raskt med å ha i egget. Jeg hadde i en halv blå fersk gjær og blandet ut klumpene. Jeg hadde i 1 ts bakepulver og 2 ss solsikkeolje (siden den ikke smaker noe i likhet med rapsolje) og blandet alt godt sammen. Til slutt rørte jeg inn 8 ss yoghurt naturell. Jeg helte blandingen over i en bolle og målte opp 450 g hvetemel. Jeg tar cirka mengde hvetemel. Jeg bruker et målebeger på 1 dl som jeg beregner tar 50 g hvetemel. Jeg begynte å kna deigen sammen når jeg hadde målt opp 450 g, for ifølge oppskriften skal det være 500 g hvetemel. Det viste seg at 450 g var akkurat passe mengde hvetemel. Deigen til naanbrød blir litt spesiell. Den blir litt "luftig" og boblete på samme tid. Jeg la et håndklede over bollen og satte den til heving på badet. Jeg satte alarmen på to timer og tenkte jeg kunne begynne på selve gryten når deigen hadde én time igjen å heve.

Jeg kom litt sent i gang med middagen - indisk rød kyllingcurry - fordi jeg strevde med smerter og det var mer fristende å bli sittende i sengen å chatte med en svensk, god kammerat enn å gå på kjøkkenet. Jeg hadde koblet på meg TENS-apparatet som smertelindring og takket være det klarte jeg å gjennomføre middagen med litt god hjelp fra samboeren min. Jeg kuttet opp kyllingen og mens samboeren min stekte den sammen med paprikapulver og litt rød karripasta, delte jeg opp løk i små biter med min Nizer Dizer - gjort på 3 minutter inkl. å rense løken. Han spurte om karripastaen burde blandes ut med noe vann, men jeg sa at jeg trodde den ville bli flytende når den ble varm. Løken hadde han oppi når kyllingen var ferdig stekt. Jeg kuttet opp en stor paprika og satte til sides. Det var nok med én paprika til gryten, for den var ganske stor, og sist vi lagde denne ble det litt for mye paprika. Den andre paprikaen som var kjøpt inn delte jeg opp og la i en boks til bruk som pålegg på ost og skinke til frokost og i nisteboksen. Han hadde oppi to beger med crème fraîche i en gryte. Jeg takket for hjelpen inntil videre. Jeg hadde i krydderet sammen med crème fraîchen. Jeg brukte betraktelig mindre spisskummen (bare 1/2 ts istedenfor 1 ss) fordi jeg synes den får en for dominerende smak og jeg brukte kun 1/2 ts garam masala istedenfor 2 ts av samme grunn som spisskummen. Salt og sukker klarte jeg å glemme midt i alt... Men ellers krydret jeg etter oppskriften med ingefær, kardemomme og chili. Jeg hadde også i 4 ts (dvs. resten av begeret) med rød karripasta i sausen. Det høres kanskje litt heftig ut, men det blir faktisk ikke sterkt. Heller ikke dominerende, men gir en god smak. Jeg hadde i kyllingen og lot det putre litt på kjelen mens jeg laget fyllet til naanbrødene. Etter hvert slo jeg kjelen av, for planen var å varme gryten opp igjen 5 minutter før risen var ferdig og siste naanbrød var ferdig og ha i paprikaen - slik at hele middagen var ferdig samtidig.

Jeg tok 4 ss assewnøtter, 4 ss mandler, 4 ss pistasjnøtter og 4 ss kokosmasse til naanbrødfyllet. Sist gang glemte jeg sukkeret, men i dag hadde jeg i 2 ss finkornet sukker. Jeg kjørte dette til litt "grovkornet sand" i hurtighakkeren og blandet inn 5 ss rosiner. Det så ganske passelig ut. Det viste seg at denne mengden fyll var akkurat passe til 9 naanbrød (som jeg fikk av deigen i dag).

Jeg ryddet og vasket av kjøkkenbordet og tok deigen ut på bordet. Nå hadde den stått én time lenger enn hva det stod den skulle i oppskriften, men det har den gjort for meg før og det har gått bra. Den hadde i hvert fall hevet seg, men den hadde også fått en litt hard skorpe. Når jeg knadde den sammen, fikk den små, harde biter i seg pga. skorpen. Jeg plukket bort de harde bitene, det var fort gjort, og kastet disse. Jeg delte deigen opp i omtrent like store, passelige emner og fikk 9 emner. Jeg lager nok mine naanbrød litt mindre enn hva som står i oppskriften og kanskje nå litt mindre enn hva jeg gjorde i begynnelsen. I oppskriften står det at de skal stekes i "noen minutter". Mine naanbrød i dag trengte 4 minutter på å bli ferdige. Denne gangen trengte de 4-5 minutter på seg og denne gangen, på nyttårsaften, trengte de 5 minutter på seg. Den gangen de trengte 5 minutter på seg fikk jeg kun 6 naanbrød og ikke 9 naanbrødsom jeg fikk i dag - og jeg brukte samme oppskrift. Jeg kjevlet ut leiven og samboeren min la på fyll. Jeg brettet over ene halvpart og kjevlet forsiktig over igjen. Dette brukte jeg mellom tre og fire minutter på. Da samboeren min åpnet ovnsdøren og tok ut det ferdigstekte naanbrødet, løftet jeg opp det jeg hadde gjort ferdig fra bordet og ga ham det med oppsiden ned fordi den klistret minst til fingrene og han hev det inn i ovnen og lukket ovnsdøren så raskt som mulig. Vi innarbeidet et ganske godt og rutinert samarbeid etter hvert. Etter 2 1/2 time etter at jeg satte meg til å kutte opp kyllingen, kunne vi sette oss til bords og nyte middagen.

Nøkkelord:

Meksikansk gryte i tacotubs til middag i dag

I dag hadde vi meksikansk gryte til middag. Riktignok ble det uten løk, for da jeg tok frem løken, som var kjøpt dagen før, kom det litt fuktighet ut av den da jeg klemte på den og den luktet ikke helt heldig. Samboeren min sa at den ikke så helt pen ut heller. Løken gikk i søpla. Jeg stekte en kyllingkjøttdeig og hadde den oppi en kjele sammen med to bokser hakket hermetiserte tomater. Jeg hadde også litt vann i. Jeg krydret det hele med én piri piri, hvit pepper, spisskommen, oregano og timian. Det ble passelig krydret. Jeg delte opp paprika med min flotte Nizer Diser, men synes det så litt lite ut. Jeg delte derfor også opp en liten gulrot i de minste bitene med Nizer Dizeren og hadde det i gryten. Lot den koke i en times tid. Deretter hadde jeg gryten i små tacotubs (de hadde ikke store på butikken) og la en osteskive på toppen. Denne gratinerte jeg i ovnen på 200 gr. i 10 minutter. Det ble en god middag, men gryten var noe fuktig. Den kunne kanskje ha kokt 10 minutter lenger for å få ut litt mer fuktighet for at tacotubsene ikke skulle bli så myke. Vi frøs ned restene av gryten i bokser. Når vi tar den opp, kan vi enten koke ris inntil eller vi kan legge den i tacotubs.

Nøkkelord:

Endelig middag igjen - spaghetti bolognese

Endelig var jeg på kjøkkenet igjen! Nå var det nesten en uke siden jeg sist kokkelerte middag på kjøkkenet og da begynte nesten abstinensene å melde seg. Jeg har vært sterkt plaget med smerter og natt til fredag 25. januar var jeg innlagt på Haukeland for intravenøs smertebehandling og i helgen var jeg sengeliggende pga. smerter på tross av smertestillende. I går og i dag har jeg vært ute av sengen takket være et TENS-apparat, som er et apparat som gir elektrisk nervestimulering til huden der man har vondt.

I dag ville jeg lage spaghetti bolognese til middag mens samboeren min satt i et Skype-møte som varte i 2 1/2 time. Jeg delte opp 4 gulrøtter og 2 løk med min Nizer Dizer - det var fort gjort. Jeg renset også 3 fedd hvitløk og moste disse. Dette hadde jeg i en gryte sammen med litt olje som jeg satte på en plate og stekte litt. Jeg brukte bevisst ikke stangseleri da hverken jeg eller samboeren min er noe begeistret for den grønnsaken. Når gulrotbitene og løken hadde myknet litt, hadde jeg over tre bokser med hermetiserte tomater og satte det til koking. Mens det kokte opp, stekte jeg to pakker med kjøttdeig. Jeg stekte en og en pakke fordi jeg ikke brukte så stor stekepanne. Det var en annen fordel også med å ikke bruke så stor stekepanne; den var lettere å løfte når jeg skulle ha den ferdigstekte kjøttdeigen over i gryten med grønnsaksblandingen. Jeg er ikke så voldsomt sterk i armene og synes en stor stekepanne med 800 g kjøttdeig kan bli i tyngste laget å holde med en hånd. Jeg hadde i ca. 3 dl vann, fylte bare litt vann i hver av tomatboksene og hadde i gryten, og krydret med sitronpepper, basilikum og oregano. Jeg lot det koke mens jeg satte korttidsuret på 20 minutter av gangen slik at jeg fikk røre i gryten jevnlig. Jeg smakte på den halvveis og krydret litt mer med basilikum og oregano. Jeg var redd det muligens ble litt mye oregano. Gryten kokte i til sammen 2 1/2 time hvor 1 1/2 av dem var uten lokk. Det viste seg denne gangen at krydringen var perfekt! - Det er ikke alltid...

Nøkkelord:

Ikke helt vellykket sjokoladekake til assistenten min

I går lagde jeg noen mislykkede browniemuffins med No egg som jeg hadde tenkt å gi til assistenten min, men som ikke var til å servere til folk. Jeg ønsket likevel å lage noe til henne, siden jeg halvveis hadde avtalt det med henne, og mens jeg stod i dusjen i dag grunnet jeg over hva jeg kunne lage. Jeg tenkte litt på helt enkle sjokolademuffins, som for øvrig er den oppskriften jeg fikk i 4. klasse da jeg gikk i 4H, men jeg tenkte at det ble litt kjedelig. Tiden gikk litt fra meg, for jeg har en avtale på sykehuset litt senere i dag, og det ble til at jeg brukte en halv time på å smelle sammen røren til min favorittoppskrift på sjokoladekake, den jeg fikk av en i Blindeforbundet i 1996, og som jeg alltid har bakt siden. Den blir alltid en suksess - og den er jo også så lettvint og rask å lage. En liten halvtime ved kjøkkenbenken og kaken står i ovnen.

Jeg knekket oppi 6 egg i bollen til kjøkkenmaskinen. Ved første egget klarte jeg å få et lite eggeskall i. Det kunne jeg høre, men jeg fikk det ut. Jeg skulle ha 5 dl sukker, men jeg hadde bare 3 dl hvit sukker igjen. Jeg brukte derfor 2 dl brunt sukker - jeg hadde akkurat nok. Jeg satte i gang kjøkkenmaskinen og mens den vispet på ganske høy hastighet, varmet jeg opp melken og brakk opp halvannen plate mørk kokesjokolade som jeg smeltet i den varme melken. Jeg hadde i bakepulver, vaniljesukker og 1 ss kakao i eggedosisen. Deretter helte jeg oppi melk- og sjokoladeblandingen og blandet det hele sammen. Jeg hadde i melet i to omganger. Jeg er litt usikker på om jeg hadde 1 dl for mye med hvetemel, for det er mulig jeg gikk litt i surr med tellingen. Jeg smurte en langpanne med smør og helte røren oppi. Satte den inn i midten i forvarmet ovn på 180 gr. i 35 minutter. Jeg sjekket med kakenål at kaken var ferdig stekt. En annen ting jeg kan se på kaken om den begynner å bli ferdig, siden jeg ikke kan se fargen, er om den begynner å slippe kantene litt på formen.

Jeg synes kaken hadde hevet seg svært lite, så jeg er faktisk litt i tvil på om denne kaken også er noe å servere... Men hvorfor den ikke har hevet seg, vet jeg ikke, for jeg pisket luftig eggedosis og riktig mengde bakepulver er hatt i. Jeg var bevisst å ikke røre for mye etter at melet var hatt i. Kan melk- og sjokoladeblandingen ha vært for varm?

Assistenten min må beklagelig nok ha på glasuren selv, men til gjengjeld kan hun da ha på den glasuren hun selv liker best. Vi har alle vår favoritt.

Nøkkelord:

Browniemuffins med No egg

¨Jeg hadde halvveis lovet assistenten min at jeg skulle bake havregrynsboller med rosiner til henne som hun kunne få med seg hjem til helgen. Hun skulle få besøk av noen gutter på 12-13 år og siden hun skulle jobbe i helgen, tilbudte jeg meg å bake noe til henne som hun kunne servere de. Hun takket for det, men sa at jeg kun måtte gjøre det om jeg hadde energi og lyst. Lyst hadde jeg, men jeg hadde ikke energi til å sette i gang med en gjærdeig. Derfor ble det til at jeg istedenfor laget brownliemuffins, men istedenfor å bruke egg, brukte jeg det veganske eggerstatningsproduktet som heter No egg. Jeg skal senere bake veganske muffins og nå ville jeg forsøke å bake vanlige muffins med det for å se hvordan det oppførte seg i forhold til vanlige egg. Det er et finmalt, hvit pulver som røres ut med vann og ellers has i baksten som om det skulle være sammenpisket egg. Bak på pakken står det ang. følgende blandingsforhold:

  • ett helt egg: 1 ts pulver + 2 ss vann
  • én eggehvite: 1 ts pulver + 1 ss vann
  • én eggeplomme: 1 ts pulver + 1/2 ss vann

Jeg smeltet smør og hadde i en lys og en mørk kokesjokolade. Siden det skulle være til barn, tenkte jeg at det kanskje var en fordel om sjokoladesmaken ikke ble altfor mørk. Jeg rørte ut 4 ts eggerstatningspulver No egg med 8 ss vann og rørte det ut i en kopp. Selv om jeg rørte godt, var det likevel igjen noen små klumper. Jeg hadde væsken over i bollen og brukte en visp til å røre kraftigere. Da fikk jeg ut alle klumper og væsken ble litt luftigere. Jeg hadde i sukkeret og rørte det også inn. Etter at jeg hadde rørt inn 2 ts vaniljesukker, rørte jeg inn den noe avkjølte sjokolade- og smørblandingen. Jeg rørte til sist inn 2,5 dl hvetemel. Jeg fordelte røren i til sammen 12 muffinsformer. Jeg satte brettet minn i midten i forvarmet ovn på 185 gr. og lot dem stekes i 26 minutter. Når jeg tok de ut av ovnen var de svært sammensunket. Da jeg de hadde avkjølt seg, smakte jeg på én av de og de var totalt uspiselige. Disse kunne jeg ikke gi til assistenten min. Samtlige gikk rett i søpla. Mine prosjekter med å lage veganske muffins til et arrangement tror jeg at jeg herved legger på is. Jeg vil ikke servere halvgjorte muffins jeg ikke kan være fornøyd med.

Nøkkelord:

Sider

Abonner på RSS - Bloggen til Lise